Det er på tide å tenke nytt rundt sykmelding fra arbeid ­– uten at vi må røre den rause sykelønnsordningen. Presset på fastlegeordningen kan reduseres med å åpne opp for at bedriftslegene kan sykmelde.

Med høstens forestående forhandlinger om ny IA-avtale med mål om å redusere sykefraværet i Norge, og med meldinger om at fastlegeordningen vakler, spør vi om det er behov for å tenke nytt?

Den ferske fastlegens hjertesukk om bestilling av sykmeldinger og fastlegeordningens bærekraft har skapt oppmerksomhet og debatt, både hos erfarne leger, men også i NAV. NAV er helt avhengig av et godt og tillitsfullt samarbeid med leger, og det er åpenbart at helsevesenet trenger avlastning i arbeidet med å følge opp korttidssykefravær.

Vi som jobber med arbeidsmiljøproblematikk og forebygging av sykefravær møter ofte de sakene som er i grenseland mellom folketrygdlovens krav til egen sykdom for å få sykepenger og behovet for fri fra jobb når livet butter. Det er gråsonesaker, der sykefraværet strengt tatt ikke handler om egen sykdom, men om sammensatte livssituasjoner, slitenhet, syke barn, samlivsbrudd, sorg, konflikter med arbeidsgiver og alle vanskelige ting i livet som i sum gjør at man opplever seg ute av stand til å jobbe.

Forskning viser at nordmenn flest godtar at tunge tak i livet gir rett til fravær fra jobb med full inntekt. I tillegg viser tall fra Statens arbeidsmiljøinstitutt (STAMI) at så mye som en tredjedel av sykefraværet i Norge kan være relatert til manglende trivsel og forhold på arbeidsplassen.

Arbeidsgivere har et stort ansvar for å utvikle gode og sunne arbeidsmiljøer. En løsning på slike utfordringer krever godt samarbeid mellom sykmelder, arbeidsgiver, arbeidstaker og NAV. Hva kan stimulere til at ansatte finner løsninger med sin leder før de går til legen? Hva finnes av muligheter for tilrettelegging og velferdsordninger før det kommer et legemeldt fravær?

Sysselsettingsutvalgets ulike forslag til å tenke nytt rundt sykelønnsordninger har gitt partene i arbeidslivet noe å tenke på. De viser også til oppfølgingssystemer i andre land, blant annet Nederland. I Nederland har de økt arbeidsgiverfinansieringen av sykefraværet. Det klinger ikke godt i norske ører.

Derfor kan bruk av bedriftsleger og bedriftshelsetjenester være en mulighet for å avlaste helsevesenet. Både i Finland og Nederland har de satset på egne bedriftsleger. Særlig i Finland står ordningen med bedriftshelsetjeneste sterkt.

I Nederland går de som har et arbeidsforhold til bedriftslegen når de kjenner seg syke. Bedriftslegen er knyttet til bedriften, kjenner arbeidsforholdene og mulighetene for tilrettelegging. De er spesialister i arbeidsmedisin. En velfungerende bedriftshelsetjeneste kan bidra med å tilrettelegge og se muligheter før det blir snakk om fravær.

En bedriftslege kan avlaste fastlegeordningen dersom de får utvidet fullmakt til å behandle korttidsfravær, spesielt i tilfeller der det er snakk om fravær på grunn av lettere psykisk sykdom, slitenhet, dårlig arbeidsmiljø, muskel- og skjelettplager og hyppig eller gjentakende fravær. Bedriftslegen kan spille på tverrfaglige poliklinikker ved sykehusene der overleger, fysioterapeuter, psykologer og NAV-veiledere samarbeider. Det er kort vei inn og rask vei ut igjen.

Hvis bedriftslegene kan avlaste fastlegene, frigjøres tid til å gi råd og veiledning til andre pasienter som trenger dem. Fastlegen vil få mer tid til barn og unge, studentene, pensjonistene, kronikerne, de uføre med nedsatt livskvalitet, arbeidsledige og de med sammensatte sosiale og økonomiske problemer.

Uavhengig av hvordan politikere i fremtiden beslutter fordelingen av den økonomiske byrden av sykefraværet, vil et større søkelys på forebygging av sykefravær, tidlig oppfølging og tettere samarbeid mellom sykmelder, arbeidsgiver, ansatt og NAV gi gevinster som kan bidra til at dagens sykelønnsordning blir bærekraftig - til hjelp for de som virkelig trenger den.