En kjent professor sa engang att alle politikere er enig om at de første barneårene er de viktigste. Samtidig er det de årene som koster mest for barnefamiliene. Sosial ulikhet handler om at alle ikke har de samme mulighetene når de vokser opp. Det vet forskere og det vet politikere. Det er forsket mye på årsakene til sosial ulikhet og resultatene er kjente. Det handler om inntekt, oppvekst og utdanning, bolig og arbeid.

Barndommens historie forteller oss at barns oppvekstvilkår bedres først etter at de voksne har fått det bedre. Derfor er det så viktig å se barn og voksnes situasjon i en sammenheng når man ønsker å bekjempe barnefattigdom fordi det handler om familiens situasjon og ikke bare barna.

Stortinget behandlet våren 2019 Meld. St. 13 (2018–2019) Muligheter for alle – Fordeling og sosial bærekraft. Det er bred enighet på Stortinget om at det ikke er ønskelig med store sosiale ulikheter i Norge. Men det er uenighet om virkemidlene for å minske forskjellene.

Alle politikere sier det er viktig å lytte på innbyggerne. Det må også gjelde barn og unge.

Fredrikstad kommune har gjennom flere år kartlagt levekår innen geografiske områder (levekårssoner). Fredrikstad har deltatt sammen med flere kommuner i SSBs arbeid med å lage et standardisert indikatorsett. Med et standardisert indikatorsett blir det lettere å sammenligne kommuner over tid.

Fredrikstad kommune har satt fire mål for å bedre levekårene i Fredrikstad i rangert rekkefølge:

1. Å forebygge, og å starte tidlig.

2. Ha universelle tiltak, som også treffer målgruppene godt.

3. Å sørge for en god Bolig- og arealpolitikk.

4. Jobbe med konkrete nærmiljøtiltak og godt lokalsamfunnsarbeid, som bidrar til gode oppvekstmiljøer og møteplasser i hele kommunen, og som treffer der de trengs mest.

Det er viktig å kartlegge levevilkårene i en kommune og ikke minst et viktig verktøy for å planlegge samfunnsutviklingen i en kommune. Det er utfordringer innad i Fredrikstad kommune. Et av områdene er sentrum.

De statistiske variablene kan si noe om forskjellighet, men det kan samtidig være slik at de som bor der opplever høy livskvalitet. Derfor vil det være viktig at Fredrikstad kommune følger opp levekårskartleggingen med kvalitative studier av innbyggernes opplevelse av å bo i områder med levekårsutfordringer.

Levekårsundersøkelsen viser til flere årsaker til at byen har levekårsutfordringer. En er nedarvede sosiale strukturer. En annen er sammenhengen mellom levekår og utdanningsnivå. Forandringen fra å være et industrifylke til et utdannings- og kunnskapsfylke tar tid. Samtidig som viktige industribedrifter som Borregaard skaper nye arbeidsplasser behøver man flere som velger utdanning for å fylle arbeidsplassene.

3. september inviterer Litteraturhuset i Fredrikstad til barnas partilederutspørring. En spennende utfordring for byens lokalpolitikere, men også viktig fordi barn og unge har en selvstendig rett til å gi uttrykk for sin mening. Slik det står nedfelt i barnekonvensjonens artikkel 12:

Partene som har undertegnet barnekonvensjonen skal garantere et barn som er i stand til å danne seg egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.

Når Litteraturhuset i Fredrikstad inviterer til barnas partilederutspørring 3. september, er det ikke nødvendigvis spørsmålene om hva politikerne i Fredrikstad kommune mener om bompenger og bilkjøring eller hva slags skole partiene ønsker, som er det viktigste for barn og unge. Det er de selv som avgjør hva de viktigste spørsmålene er.

Å lytte til barn og ungdom handler først og fremst om å bli tatt på alvor. Å bli tatt på alvor betyr at de synspunktene man fremmer får konsekvenser. Alle politikere sier det er viktig å lytte på innbyggerne. Det må også gjelde barn og unge.

Når Fredrikstad kommune lager levekårsundersøkelser er det viktig at de følges opp politisk. En av de viktigste resultatene fra en levekårsundersøkelse er barn- og unges oppvekstvilkår. Både i forhold til barnehage, skole og helse. Men også familie og venner.

En av de store utfordringene i vårt samfunn er mangelen på sosiale fellesskap og en felles politisk visjon om fremtidens utfordringer. Der man tidligere var tvunget til å finne felles løsninger for å løse nasjonale oppgaver er man nå mer opptatt av meg og mitt.

Man kan ikke politisk vedta inkluderende fellesskap, men hver og en må ha et ønske om bygge inkluderende fellesskap i sitt eget nærmiljø. Derfor er skolen viktig fordi den samler alle barn og er et utmerket sted for møter mellom familien og barns hverdag.

Så er barns rett til å vokse opp i våre lokalsamfunn uten store sosiale ulikheter viktigere enn bompenger og jernbane? Jeg tror de fleste vil svare ja. Vel, da er vi også forpliktet til å arbeide mer med årsakene til at sosiale ulikheter oppstår.