Ta ansvar – gi kidza litt cred

Tegning: Balder Andersen

Tegning: Balder Andersen

Av
Artikkelen er over 4 år gammel

Mange barn og unge ønsker å bruke mye av sin tid på digitale medier som dataspill, internett og i mobilverdenen.

DEL

Kronikk

Tidsbruk er det som skaper mest uenighet innad i en famille mellom voksne og barn. Mange voksne føler da en form for avmakt, og har lagt inn en hel rekke regler for å begrense barnas muligheter. Mye av denne avmakten mener jeg skyldes manglende forståelse og kunnskap hos foreldrene.

LES OGSÅ: Mamma – strekker seg litt lenger

Vi i organisasjonen Barnevakten har jobbet i 15 år med å oppdatere og involvere foreldre og andre ressurspersoner rundt barn med denne kunnskapen.

Barnevakten har en tydelig visjon om at barn og unge skal kunne bruke mediene på en trygg og bevisst måte, og bygger på FNs barnekonvensjon som i artikkel 17 slår fast at «barn har rett til å bli beskyttet mot skadelig informasjon».

Foreldre kan lage mange regler som går på tidsbruk, men jeg er både som far og fagperson mye mer opptatt av innhold. Det er greit å ha noen tidsrammer å forholde seg til for både voksne og barn, men hvilke spill er det som er populære hos barna og hvilke nettsteder beveger de seg inn på?

For at foreldre skal klare å sette grenser på en fornuftig måte, må de sette seg inn i hva det er barna synes er så morsomt, lærerikt osv. på disse arenaene. For å få til det, må man spille sammen med barnet, være på nett sammen med barnet. Først da vil man som voksen få et innblikk i barnas medielandskap.

LES OGSÅ: – Lær barna å bruke hodet

Det er viktig at foreldregenerasjonens egne holdninger ikke kommer i veien for den forståelsen jeg mener man trenger for å kunne sette tydelige rammer for sine barn. Den danske filosofen Søren Kierkegaard sier i sin eksistensfilosofi:
«At man, når det i sandhet skal lykkes en at føre et menneske hen til et bestemt sted, først og fremst må passe på at finde ham der hvor han er, og begynde der.» (Gjærum et al. 2006:120).

Med andre ord må vi legge lokk på våre egne følelser og eventuelle egne moralske holdninger, om vi som foreldre skal kunne delta for å gi våre barn trygge og forutsigbare rammer. Min ambisiøse påstand er at vi som foreldre må se og skjønne hvorfor barna bruker mye av sin fritid på digitale medier. Dette mener jeg vi best kan gjøre om vi tilbringer tid der sammen med barna.

LES OGSÅ: Signerte alkokontrakt med foreldre – antallet som drikker halvert

Om vi selv ikke har noe forhold eller interesse av verken dataspill eller internett selv, må vi «fake» en interesse. Det er viktig for barna å vite at vi voksne bryr oss om hva de holder på med i hverdagen.

En ting jeg imidlertid ikke firer på, er aldersmerkingen av dataspill. Norge er med i en felles europeisk merkeordning som heter PEGI (www.pegi.info). Dette innebærer at det på fremsiden av spillcoveret er et merke som angir en anbefalt aldersgrense. Denne merkingen er basert på innholdet i spillet, og ikke på teknisk vanskelighetsgrad som noen foreldre tror.

Når det gjelder barns nettbruk, er det mye der som vi voksne ikke forstår. Kanskje skal vi heller ikke forstå alt, men det vi derimot kan jobbe med er holdninger til mobbing, bildedeling og hva man ytrer av meninger i sosiale medier.

I Medietilsynets Barn og medier-undersøkelse fra 2014 sier over halvparten av barna i alderen 9 til 16 år at de har fått opplæring i nettvett. Jeg tror foreldre må jobbe aktivt med dette sammen med barna så de ikke glemmer det de har lært.

Om vi setter oss ned sammen med barna på nettet, kan vi utfordre barna med spørsmål som går på innhold, verdisyn, hva er lurt/ikke lurt å dele med andre osv.

Vi kan fremdeles kose oss med både ludo og yatzy når vi skal hygge oss sammen med barna foran peisen i påska, men også med være med når de spiller dataspill eller er på internett. Vi foreldre må ta to skritt frem og ikke to tilbake på den arenaen.

Jan Erik Kroglund

Artikkeltags