Gå til sidens hovedinnhold

Ny rapport: Kommunen må hjelpe foreldre mer

Rapport om minoritetsspråklige barn:

Artikkelen er over 5 år gammel

Fredrikstad har flere gode språktiltak for minoritetsspråklige barn. Men kommunen må gi bedre informasjon til foreldrene.

Det fastslås i en rapport fra Østfold kommunerevisjon, som undersøkte språktilbudene for minoritetsspråklige barn under skolealder høsten 2015.

– Kommunens innsats for å nå frem til foreldrene er avgjørende for barnas norskkunnskaper, heter det i rapporten som ble behandlet i kontrollutvalget før jul.

Barnehage er viktig

Revisjonen tar for seg språktiltakene i vanlig barnehage, åpen barnehage og egen språkgruppe på Speiderfjellet.

De to siste vurderes som viktige rekrutteringsarenaer for at minoritetsspråklige skal begynne i vanlig barnehage.

For som i annen forskning understrekes det også i rapporten at barnehage er viktig for å lære seg norsk og bli integrert.

Men da må foreldrene vite om barnehagetilbudet og hvordan man søker.

Det viser seg imidlertid at mange minoritetsspråklige familier ikke gjør det. Revisjonen mener at kommunen har et forbedringspotensial for å hjelpe dem:

– Tar lang tid

– Det bør sikres at alle foreldre er kjent med søknadsprosessen for tildeling av barnehageplass, lyder en av anbefalingene i rapportens konklusjon.

Jo før barnet begynner i barnehage, jo bedre språkgrunnlag har man til skolestart. Kommunen har som mål at alle skal kunne norsk når de starter på skolen.

Men språkopplæring er ikke gjort over natten, selv om det er en utbredt oppfatning om at ett år i barnehage er nok.

– Det er få foreldre som får informasjon om hvor lang tid det tar for et barn å lære et undervisningsspråk. Det er vesentlig at dette formidles til dem, både fra helsestasjon og barnehage, fremholder rapporten og konstaterer:

– Det tar inntil 5–7 år å lære et undervisningsspråk.

Må få bedre oversikt

Gudevold og Kiæråsen barnehager er kilder i rapporten. De melder at det er vanskelig å få minoritetsspråklige foreldre med på dugnader og foreldremøter, og få melder seg til å sitte i formelle fora.

Revisjonen mener derfor at barnehager generelt bør etablere nye møtearenaer for å inkludere familiene.

– Da vil de få større mulighet til medvirkning og til å fremme egne synspunkter, står det i rapporten.

I tillegg til barnehagetilbud trekkes helsestasjonene frem som viktige for å kartlegge barns språkutvikling. De informerer også foreldre om språktiltakene som finnes.

Helsestasjonen sender en oversikt til kommunen om hvilke fire- og femåringer som ikke går i barnehage, men ikke alle helsesøstre vet hvilke barn som bruker de ulike tilbudene.

Det reagerer revisjonen på:

– Det bør sikres at de ansatte har oversikt for å kunne gi foreldrene tilpasset og relevant informasjon.

Kommentarer til denne saken