I 2015 åpnet Norges nyeste sykehus i Østfold. Et svært etterlengtet sykehus som østfoldingene hadde ventet lenge på. I 1864 kjøpte Østfold tomt til sykehus på Kalnes i Sarpsborg. I 1990 kom første rapport om ett felles sykehus i Østfold. Deretter ble det 20 år med kamp om plassering, planer og utredninger – og ikke minst kampen om penger til nytt sykehus.

I mellomtiden forfalt Sykehuset Østfolds gamle sykehusbygninger. Og det planlagte sykehuset ble stadig mindre og mindre.

Drømmen om et nytt sykehus som kunne tilby gode helsetjenester og være en god arbeidsplass for sykepleiere og annet helsepersonell, holdt motivasjonen oppe hos både befolkning og ansatte. Fem år etter at Norges mest moderne sykehus åpnet, viser Sintefs evaluering det mange av oss fryktet; sykehuset ble bygget for lite, det er for upraktisk og for knapt bemannet.

Sluttrapporten «Evaluering av nytt østfoldsykehus, Kalnes» fra Sintef er trist lesning for mange av oss som har kjempet for at Østfold skulle få nytt sykehus. Endelig har de ansatte blitt hørt – om enn for sent. Gjennom nesten 700 sider kan vi lese om deres erfaringer. Mye er bra, men mange graverende feil og mangler kunne vært unngått dersom de ansattes innspill og innvendinger hadde blitt lyttet til før byggeprosessen startet. Krav om innsparinger underveis har ført til mange dårlige løsninger. Noen er uopprettelige. Andre medfører store utgifter som sykehuset ville vært spart for, dersom man hadde valgt gode løsninger.

Enerom eneste rette?

Underveis i prosessen ble det bestemt at landets nyeste sykehus kun skulle ha enerom. Det har kostet både plass og penger. Mange pasienter er godt fornøyd med enerom, men savner en dagligstue der de kan treffe andre. Det er fordeler med enerom i forhold til smitte, taushetsplikt og mer ro for pasienter. Samtidig krever enerom mer bemanning. Det er en erkjennelse sykehusets ledelse først nå har kommet til etter fem års drift. Nå planlegges alle nye sykehus med kun enerom.

Sykehuset Østfold er det sykehuset med størst utfordringer knyttet til korridorpasienter.

Allerede i dag er sykepleiermangelen stor – og den er økende. Kan vi da bygge nye sykehus med kun enerom – eller må vi satse på en kombinasjon av enerom og flersengsrom? Her savner Norsk Sykepleierforbund (NSF) en debatt om enerom er det eneste rette for fremtidens sykehus.

Ansatte ikke fornøyde

«Mange ansatte er mindre fornøyde med lokalene og området der de utfører sitt arbeid», skriver Sintef. Knappe fem år etter at sykehuset sto ferdig, er det behov for både ombygginger og påbygg. Akuttmottaket må bygges ut. Alle avdelinger har for lite plass. Det er lange korridorer og store avstander. Og sykehusets ledelse og tillitsvalgte holder til i leide lokaler seks kilometer unna. Trangboddheten fører til ineffektiv drift. Da er det ekstra provoserende å lese regjeringens krav i oppdragsdokumentet til sykehuset om stadig mer effektiv drift, økt produksjon – og gjennomgangsmelodien om at de ansatte må jobbe smartere.

Korridorpasienter – nei takk!

Fordi sykehuset ikke skulle ha korridorpasienter, ble det heller ikke bygningsteknisk lagt til rette for det. Fra første dag har det vært korridorpasienter. I 2017 var det 3.600 korridorpasienter på et sykehus som ikke skulle ha noen. I tillegg til trange korridorer er det verken tilgang til dusj/wc, ringeklokke eller skjermingsmuligheter for dem som havner på korridorplass. Selv om østfoldingene forbruker mindre sykehustjenester enn forventet ut fra befolkningens helsetilstand, har fylkets sykehus høyere belegg enn andre sykehus. Sykehuset Østfold er det sykehuset med størst utfordringer knyttet til korridorpasienter. Sykehusdirektøren mener det er behov for 60 nye sengeplasser i Sykehuset Østfold, som hun nå forsøker å finne plass til.

Les også

Rødt krever et fullverdig sykehus

Ikke faglig forsvarlig drift

Etter knappe to års drift i det nye sykehuset sendte NSF bekymringsmelding til Fylkesmannen om forholdene på Hjerteavdelingen. Mange erfarne sykepleiere hadde sluttet på grunn av krevende arbeidsforhold. Det var mangelfull opplæring av nyansatte sykepleiere – og det var altfor lav bemanning. Fylkesmannens konklusjon var at Sykehuset Østfold hadde brutt forsvarlighetskravet og at helsetjenester ved Hjerteavdelingen i perioder hadde vært uforsvarlige som følge av vedvarende problemer med bemanning og tilgang på nødvendig kompetanse. En alvorlig ripe i lakken for landets nyeste sykehus.

Deltidsnissen ble med på lasset

NSF hadde forventet at nytt sykehus ville gi ny giv for mer heltid i Sykehuset Østfold. Før innflytting i nytt sykehus var det vanskelig å få innsyn i bemanningsplaner og samarbeide om nye turnuser. Det viste seg at utgangspunktet for driften var en videreføring av de ressursene man hadde. At ny organisering, innføring av ny teknologi og enerom krevde mer bemanning, ble det ikke tatt hensyn til. Slik ble deltidsnissen med på flyttelasset.

Det tar altfor lang tid fra man bestemmer å bygge nytt sykehus til det står ferdig. Dermed blir beregninger av behov og kapasitet utdaterte. Og ved å bygge for lite blir det mindre fleksibelt.

Knapt to av fem sykepleiere i turnus jobber heltid på det nye sykehuset. I en tid med stor sykepleiermangel legger sykehuset beslag på store sykepleierressurser som ikke blir brukt. For å få full stilling krever sykehuset at man må være villig til å jobbe på flere avdelinger. Sykehusets holdning til at en sykepleier er en sykepleier og dermed kan brukes overalt, stemmer dårlig med de krav man ellers stiller til en stadig mer spesialisert helsetjeneste.

Som en av de ansatte i rapporten uttrykker det; «Man kan ikke forvente at en sykepleier på Øre-Nese-Hals kan hjelpe en pasient på ortopedisk avdeling». Fire sykepleiere som har spesialisert seg på å jobbe med kritisk syke babyer, er sågar stevnet av Sykehuset Østfold etter at Tvisteløsningsnemda ga sykepleierne medhold i at de hadde rett til større stilling på den avdelingen de jobber. Den 15. september starter rettssaken i Fredrikstad tingrett.

Krevende finansiering av nye sykehus

Hvorfor er det slik at når myndighetene har vedtatt å bygge nye sykehusbygg, er det mangelfull finansiering av disse? Sykehus må selge eiendom og spare inn midler på ordinær drift for å øke egenandelen for å få lov til å bygge nytt. Sykehuset Østfold, med sine gamle og uhensiktsmessige bygninger, måtte spare inn på en allerede presset drift for å bidra til å finansiere nytt sykehus. Det økte belastningen på de ansatte som allerede jobbet under krevende forhold. Og fordi investeringsrammen i Helse Sør Øst var brukt opp, ble det flere års forsinkelser før man kunne sette spaden i jorda for det nye sykehuset på Kalnes.

Mal for nye sykehus?

Etter å ha fulgt sykehusutbyggingen både i Østfold og andre deler av landet er jeg overrasket over at det ikke finnes noen god mal for å bygge sykehus. Da Akershus universitetssykehus (A-hus) sto ferdig i 2008, fikk vi i Østfold gode råd fra kollegaer om feil og mangler ved byggingen av A-hus. Nå er det vi i Østfold som gir råd om feil og mangler til våre kollegaer i Drammen og Stavanger som er med på å planlegge nye sykehus. Slik skal det ikke være!

Arthur Buchardt har tydeligvis funnet en god mal for hoteller; vi finner like hoteller både i Sarpsborg, på Hafjell og på Gardermoen. Selv om sykehus er mye mer komplekse både å planlegge og drifte enn hotell, er det forunderlig at det ikke finnes forbilledlige sykehus, om så utenfor landets grenser, som vi kan lære av. Det tar altfor lang tid fra man bestemmer å bygge nytt sykehus til det står ferdig. Dermed blir beregninger av behov og kapasitet utdaterte. Og ved å bygge for lite blir det mindre fleksibelt.

Veien videre

Sykehus og helsetjenester betyr mye for folk. Dersom vi skulle ha ventet på nok penger til å bygge det sykehuset Østfold trengte, hadde det neppe blitt bygd nytt sykehus på Kalnes. Derfor var det riktig å starte opp med å bygge det nye østfoldsykehuset. Med plassering ute på et jorde er det også plass nok til å bygge ut både i høyden og bredden.

I løpet av de fem årene landets nyeste sykehus har vært i drift, har det blitt født nesten 15.000 nye østfoldinger. Mange liv er blitt reddet. Og mange har fått et bedre liv takket være god behandling og sykepleie. Det er ikke minst takket være de ansattes store innsats.

Det stilles også store krav til de ansatte på Kalnes. For at Sykehuset Østfolds dyktige sykepleiere og deres kollegaer skal ønske å bli på post også i fremtiden, må de tilbys bedre arbeidsforhold enn dagens trangboddhet på Kalnes. Større romslighet er også viktig for å bli mer effektiv.

Selv om Sykehuset Østfold ikke kan starte opp med blanke ark, er det fortsatt mulig å rette opp mange feil og mangler. Og det er helt nødvendig med både ombygging og utbygging av Sykehuset Østfold på Kalnes.

Det var for liten kapasitet i helsetjenesten som førte til at store deler av landet ble stengt ned da koronapandemien nådde Norge. Slik regjeringen nå åpner pengesekken og deler ut milliarder i ulike koronatiltak, må Erna og Bent sørge for at også Sykehuset Østfold får de nødvendige midlene for å utbedre feil og mangler og styrke beredskapen for helsetjenesten til Østfolds befolkning.