Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Åttekanten-eiendommene er fortsatt uavklart over 3,5 år etter at skolen ble nedlagt. Dette har påført kommunen unødvendige og høye kostnader, ikke minst med tanke på dagens høye strømpriser.
Grunneier Maria Haraldsens areal er først nå et tema for kommunen. Lov om tomtefeste (Tomtefeste-loven), verner om private hytter og boliger. Dette for å sikre at man som eier av privat bolig/hytte ikke risikerer å «bli kastet ut» av egen eiendom selv om grunnen er festet av en grunneier.
Øvrige typer eiendommer, som i Maria Haraldsens tilfelle, faller ikke inn under Lov om tomtefeste, men i stor grad av Avtaleloven (Lov om avslutning av avtaler, fuldmagt og om ugyldige viljeserklæringer). Hennes dokumenter i saken er avgjørende for den videre behandling i saken.
Ettersom formålet er endret fra skole/offentlig bruk, vil grunneier selv avgjøre hvordan hun vil disponere eller avhende/selge tomten.
Jeg har under samtlige kommunestyremøter siden 15. juli 2022 etterlyst nettopp dokumenter og fakta om Maria Haraldsens grunn og hvorfor rådmannen ikke besvarte mail fra hennes advokat sent sommeren 2022.
Senest i desember 2022, etter igjen å forespurt om dette under kommunestyremøtet, ble jeg på nytt møtt med svar fra ordfører og rådmann om at dette var en privatrettslig sak som ikke skulle behandles i kommunestyret.
Dette er jeg uenig i.
Varsler tomtefeste-bombe for Åttekanten skole
Grunneier Maria: – Kommunen kan ikke selge uten mitt samtykke
Det hadde vært naturlig at alle relevante dokumenter fra grunneieren Haraldsen og fra hennes advokat skulle ligge vedlagt Åttekanten-saken siden denne ble tatt opp i kommunestyret da Lande-gruppen signaliserte kjøp. Her har ordfører, rådmann og politikere valgt å overse nesten halvparten av Åttekanten-området ved ikke å inkludere grunneier Maria Haraldsen.
Videre har Åttekanten-utvalget ikke fulgt lovverket ved ikke å offentliggjøre møteinnkallelser, sakslister eller referater slik et utvalg er pålagt.
Baltzersen svarte meg fra talerstolen at jeg bare kunne kontakte ham direkte om jeg trengte referater fra Åttekanten-utvalget. Slik skal det ikke være. Alle utvalg nedsatt av kommunestyret er pliktige til å offentliggjøre på kommunens hjemmesider.
Det er Åttekanten-utvalgets forslag til vedtak, med rådmann som sekretariatet, som ligger til grunn for vedtaket som nå gjelder. Ingen av Hvalers innbyggere eller politikere har da hatt mulighet til å delta på utvalgets møter eller lese referater fra disse. Dette kan føre til at vedtaket kan kjennes ugyldig.
Maria Haraldsen påpeker at hele området, inkludert hennes eget, må legges ut i det åpne markedet. Ved utvikling til blokkbebyggelse, med en del mindre leiligheter tilpasset førstegangskjøpere, enslige og eldre dekkes, et etterspurt behov.
Videre kan det avsettes arealer til bruk til nærsenter, kafé, treningssenter og arealer til kommunale formål, men at kommunen og velene (Åttekanten Vel) leier disse fra utbygger. Dette selvfølgelig etter en avtale med utbygger som nok kan tilpasse en del av det Åttekanten-utvalget etterspør.
Problemet er likevel alle føringer og forbehold som er lagt inn i vedtaket. Dette skremmer investorer til å gå inn i prosjektet om de blir sittende med et større antall kvadratmeter med utleielokaliteter som utbygger selv må ta risiko for i forhold til kontinuerlig utleie. Det er derfor forståelig at Arild Aaserud trakk seg fra prosjektet.
Videre forringer de samme føringer og forbehold eiendommens verdi. Dette rimer ikke med god forvaltning av kommunale verdier og at en kommune er pliktig til å opptre som en profesjonell part ved salg av kommunal eiendom.
Da sikres reell markedspris som føres tilbake til kommunen.
Uansett takseringer kan prosjektet fortsatt være i strid med EØS rammeverket og ESAs retningslinjer.
Gallefoss kjøpte nylig 1499 kvm eller opptil et par mål tomt i Bukta for sju millioner kroner, hvor alle bygg planlegges å rives. En sjønær tomt trekker selvfølgelig prisen markant opp, men samtidig var tomten ukurant mht. mye fjell og knauser.
Om man i dette forsøket på en beregning, kalkulerer med halvert kvm-pris sammenlignet med hva Gallefoss & Co betalte for Bukta-eiendommen med tanke på sjø-beliggenhet, ville Åttekanten-området være blitt priset til 30 millioner kroner.
Slik sett er estimater fra flere investorer og tidligere rådmann Eriksen på 10 til 15 millioner absolutt ikke urimelige høyt. Kanskje man kan oppnå enda høyere pris, samtidig som en del av ønskene opprettholdes.
Gallefoss kan selv også velge å bygge til boligformål på området om han ikke lykkes med sitt prosjekt og kommunen ikke har midler til å benytte sin gjenkjøpsavtale.
Det er lite tilgang til næringstomter i Hvaler kommune. Ved å legge ut Åttekanten-området i sin helhet ut i det åpne markedet fremfor kun å fremforhandle med kun en kjøper til ukjent pris, så kan Hvalers innbyggere sikres at eiendommen prises til reell markedspris.
Marita vurderer å klage til ESA: – En kommune kan ikke basere seg på ulovligheter
