Slåsskjempene

Dette er 16 av Demokratens 22 medarbeidere. De er stolte over å feire bedriftens 100 år.  Foran fra venstre: Erik Wiggo Larsen,  Arne                   Børresen, Stein H. Johansen, Marit Røsnæs, Anne Raakil, Andrew Boyle, Eva Hansen, Odd Karlsen og redaktør Helge Solheim. Bak fra venstre: Geir Strømnes, Morten Nilsen, Knut J. Johannessen, Ole Fredrik Fossum, Tore Kilevold, ansvarlig redaktør og         disponent Tomm Pentz Pedersen og Tom Raae.

Dette er 16 av Demokratens 22 medarbeidere. De er stolte over å feire bedriftens 100 år. Foran fra venstre: Erik Wiggo Larsen, Arne Børresen, Stein H. Johansen, Marit Røsnæs, Anne Raakil, Andrew Boyle, Eva Hansen, Odd Karlsen og redaktør Helge Solheim. Bak fra venstre: Geir Strømnes, Morten Nilsen, Knut J. Johannessen, Ole Fredrik Fossum, Tore Kilevold, ansvarlig redaktør og disponent Tomm Pentz Pedersen og Tom Raae.

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

I 100 år har Demokratenn forarget, gledet og overrasket Fredrikstad-samfunnet.

DEL

– Vi er en fighterfamilie.
De stolte ordene kommer fra journalist og leder for avisens redaksjonsklubb, Arne Børresen. Og slikt pågangsmot kommer godt med i en tid da den tradisjonsrike meningsbæreren Demokraten spiller en lillebrorrolle med sine tre ukentlige utgaver mot Fredriksstad Blads sju. Men avisen holder koken, også i sitt 100. år.
I morgen er det nemlig nøyaktig et sekel siden den aller første utgaven av Demokraten kom på gaten.

For arbeiderbevegelsen.

Kjært barn har imidlertid mange navn, også dette. Opprinnelig het avisen Smaalenenes Social-Demokrat, noe som gjenspeilet at den var for hele Østfold. Og det ble umiddelbart gjort klart at dette var et organ for arbeiderpartiene i Smaalenene. Det sto svart på hvitt rett under hovednavnet.
– Man savnet et redskap for arbeiderbevegelsen, derfor ble den stiftet. Arbeiderpartiet og fagforeningenes syn kom godt frem de første årene. Avisen var svært kritisk til det eksisterende, forteller Erik Wiggo Larsen.
Han er Demokratens eneste faste fotograf, og har vært tilknyttet avisen siden 1975. Siden nyttår har han presentert dens historie gjennom jevnlige tilbakeblikk i spaltene. Det skal utgjøre grunnlaget i en bok Larsen skal gi ut til høsten; "Demokraten i 100".

"Mod utbytting".

Den første redaktøren het Andreas Hansen. Ifølge Jens Olav Simensens bok fra 1981 (gitt ut til Demokratens 75 års jubileum, "Fra menighetsorgan til moderne avis") mente Hansen at avisen skulle inneholde følgende:
Politikk og samfundsspørsmål- Bladet vil altid staa paa ren socialdemokratisk grundvold.
Afholdssagen- Bladet vil (...) støtte enhver bestrebelse der fremmer edruelighetssagen.
Lokale anliggender- Bladet vil holde læserne à jour med (...) vågen kritik og sagkyndige artikler (...), fremme frisindets demokratiske aand, idet man vil søge at vareta de arbeidendes klassers interesse mod al utbytting.
Efterretninger fra ind- og utland.
Populære afhandlinger om emner av viktighed for arbeiderne at ha kjenskab til (...). Kundskab er makt.
Nyheder- Korte meddelelser om alt mulig (...) modtages med taknemlighed.
At leserne satte pris på en slik ikke-borgerlig avis, ble fort tydelig. Fra juni til desember 1906 mer enn fordoblet opplaget seg, fra 1.000 til 2.200 eksemplarer. Veksten fortsatte året etter, til 3.000. Etterhvert gikk det opp og ned frem til 1930, mens det siste tiåret før annen verdenskrig var ensbetydende positivt for Smaalenenes Social-Demokrat. I 1939 nådde den en topp med 5.293 eksemplarer.

Sammenslåing.

I nesten alle disse årene var det P. Moe Johansen som styrte avisen. Han var redaktør fra 1911 til 1943, og er dermed den som har sittet lengst i sjefsstolen. Han var kjent for sin krasse penn, som han ofte lot gå ut over konkurrenten Fredriksstad Blad.
Men i 1943 ble de to avisene slått sammen, etter pålegg fra nazistene. Fredriksstad Blad og Folden ble det nye navnet. Da hadde driften de tre første krigsårene vært vanskelige, både økonomisk og redaksjonelt. De tyske myndighetenes sensur og krav til positiv omtale av det nazistiske styret gjorde det ikke lett å lage avis etter arbeiderbevegelsens interesser.
Ved krigens slutt i 1945 ble det klart at Fredriksstad Blad hadde hatt størst fordel av sammenslåingen.
– Vårt utgangspunkt før krigen var godt. Men vi tapte mange abonnenter til FB, bekrefter Erik Wiggo Larsen.
Med 4.000 eksemplarer og nytt navn- nå ble avisen døpt Demokraten- var imidlertid de ansatte kampklare. Bortsett fra et par nedgangsår skjøt avisen fart gjennom hele etterkrigstiden. I 1980 ble den magiske 10.000-grensen brutt.
– Det var under Charlie Janssons tid at oppgangen virkelig var enorm, sier Larsen.

Tøff.

Charlie Jansson var redaktør fra 1972 til 1985. Han sørget ikke bare for flere lesere, han brøt også med den strenge partipolitiske linjen. Det startet med å si nei til Vietnamkrigen, EF og atomvåpen, saker som den mer konservative fløyen i Arbeiderpartiet var for. Jansson dyrket også avisens lokale profil for alvor.
– Han hadde sine meningers mot, mener Erik Wiggo Larsen.
Jansson krevde til og med på lederplass at Trygve Bratteli skulle trekke seg som statsministerkandidat etter valget i 1973. Dette skapte furore helt inn til Oslo, og han ble kalt inn på teppet til selveste partisekretær Ronald Bye. Jansson fikk imidlertid beholde stillingen. Det første skrittet mot en mer uavhengig avis var tatt.
– Og da fagforeningene forsvant ut av avisens styre i 1989, kom den virkelige forandringen, påpeker Larsen.

Nedgang.

Demokraten hadde da for lengst gått over til tabloidformat. I 1990 var det slutt på ettermiddagsavis, nå kom den ut før frokost.
– Vi var faktisk først ute med morgenavis i Fredrikstad, smiler Erik Wiggo Larsen fornøyd.
Så ble det dårligere tider i hele avis-Norge. Opplagene stupte, økonomien var elendig. Slik var det også for Demokraten, spesielt fra siste halvdel av 1990-tallet. I 2001 ble Espen Normann hentet inn til redaktørstillingen av A-pressen som eier avisen. Hans jobb ble av den utakknemlige sorten:
Sju utgivelser i uken skulle ned til tre. Mange ansatte måtte gå.
"Det var tøft" sa Normann til Fredriksstad Blad tidligere i år. Men the show must go on. I 2004 var endelig underskudd snudd til overskudd.
– Vi gir bånn gåss, fremholder journalist Arne Børresen.
– Klart vi skulle ønske oss avis seks dager i uken. Jeg føler likevel at vi yter Fredriksstad Blad konkurranse. Det er stort å jobbe i en hundre år gammel avis. Dessuten har vi et veldig bra sosialt miljø her.

Trivsel.

Stoltheten over arbeidsplassen gjennomsyrer samtlige etasjer i Demokraten-bygget. Annonsekonsulenter, journalister, ekspedisjonsmedarbeiderne; alle er enige om at bedriften er verdt å skryte av.

– Det er ingen som slutter her, sier Tore Kilevold, grafiker i 20 år.
– Det er jo fordi vi trives. Hvis ikke, hadde vi ikke fortsatt, fastslår Eva Hansen og Marit Røsnæs i ekspedisjonen.
Sistnevnte rundet 40 arbeidsår i Demokraten denne måneden, mens Hansen har jobbet her i 38 år. Morten Nilsen i redaksjonen er en av de ferskeste, og yngste. Han har vært i Demokraten siden 2003.
– Dette er en spennende arbeidsplass. Siden vi er så få, må vi journalister gjøre alt selv. Billedbehandling og layout er noen av oppgavene våre i tillegg til skriving, forteller han.
– Når det er så hektisk, må vi ha humor. Det er høyt under taket her, vi har løse snipper.
Nilsen mener Demokratens fremste styrke er den rutinerte staben. Og at avisen har fått mange trofaste lesere gjennom 100 år.
– Dessuten tør vi å sette spørsmålstegn ved ting.
Ansvarlig redaktør og disponent Tomm Pentz Pedersen synes fremtiden ser lys ut, til tross for et stadig synkende opplagstall. Ved utgangen av 2005 var det på 9.365 eksemplarer.
– Men mange aviser opplever nedgang. Vår fordel nå er nettsatsingen. Og vi har en sterk posisjon i byen, vi har et sterkt varemerke.

Kilder: "Fra menighetsorgan til moderne avis" (Jens Olav Simensen), Demokratens jubileumsserie og medarbeidere.

Artikkeltags