Det er kanskje ikke stortingskandidatene Vigdis Giltun, Ulf Leirstein eller Jon Jæger Gåsvatn som bør være mest skuffet over valgresultatet i Fredrikstad. Det bør heller ordfører Eva Kristin Andersen og Frp-gruppeleder Bjørnar Laabak være.
Jeg er ganske så trygg på at lokale forhold slo inn da Fredrikstad-innbyggerne gikk til urnene. For én ting var tydelig da stemmene i Fredrikstad ble talt opp mandag kveld. Arbeiderpartiet får 42,6 prosent av stemmene i Fredrikstad kommune, opp mer enn seks prosentpoeng fra siste stortingsvalg. Fremskrittspartiet går tilbake 3,6 prosentpoeng, til 24,5 prosent. Det er sammenliknet med Stortingsvalget i 2005. Men sammenlikner en med kommunevalget for to år siden, blir tallene enda verre for ordføreren.
Da blir tilbakegangen for Frp på hele 6,5 prosentpoeng, ned fra 31,1 prosent.
Vigdis Giltun har helt rett når hun peker på at Fredrikstad Fremskrittsparti ikke har vært flinke nok til å selge inn sin politikk og å peke på hva de faktisk har fått til mens de har sittet ved makten. I stedet har de sittet passive og tatt imot slag etter slag – uten å gjøre noe særlig for å slå tilbake mot kritikken som har rammet dem. Opposisjonen har hatt en ganske lett match.
Selvsagt har det ikke vært enkelt for partiet å styre Fredrikstad. Opposisjonen har behandlet alle forslag og grep ganske så hardthendt, men slik er det å sitte ved makten. Frp har også møtt massiv motstand fra de ansatte i kommunen. Det er aldri lett å få til endring når organisasjonen stritter imot med alle krefter. Men det er likevel ingen unnskyldning.
Frp har ganske enkelt ikke lykkes med å overtale innbyggerne eller de ansatte i kommunen om at Frp-politikk er en riktig og nødvendig vei å gå for kommunen.
Og nå begynner maktslitasjen å vise seg for alvor.
Et ganske godt bilde på passiviteten er mediehåndteringen. Etter ett år som nyhetsredaktør i Fredriksstad Blad har jeg ennå til gode å høre fra Frp. Jeg har ikke mottatt en eneste telefon eller epost der partiet forsøker å selge inn sin politikk. Ikke en eneste henvendelse der Fremskrittspartiet har forsøkt å være proaktive og komme kritikken i forkjøpet. Null, nada. Det har vært helt dødt. Og siden vi ikke er spesielt gode på tankelesing i redaksjonen, er det vanskelig å vite hva Frp egentlig vil og akter å gjøre. Vi får stort sett vite om hva Frp akter å gjøre gjennom tips fra andre.
Fremskrittspartiet er et relativt ungt parti med mange uerfarne politikere uten erfaring fra å sitte ved makten. Men to år er gått. Nå begynner velgerne å vise misnøye. Læretiden er over. Og det bør Frp ta på høyeste alvor dersom de har ønske om å forsette å styre Fredrikstad.
Jeg er ganske så trygg på at lokale forhold slo inn da Fredrikstad-innbyggerne gikk til urnene. For én ting var tydelig da stemmene i Fredrikstad ble talt opp mandag kveld. Arbeiderpartiet får 42,6 prosent av stemmene i Fredrikstad kommune, opp mer enn seks prosentpoeng fra siste stortingsvalg. Fremskrittspartiet går tilbake 3,6 prosentpoeng, til 24,5 prosent. Det er sammenliknet med Stortingsvalget i 2005. Men sammenlikner en med kommunevalget for to år siden, blir tallene enda verre for ordføreren.
Da blir tilbakegangen for Frp på hele 6,5 prosentpoeng, ned fra 31,1 prosent.
Vigdis Giltun har helt rett når hun peker på at Fredrikstad Fremskrittsparti ikke har vært flinke nok til å selge inn sin politikk og å peke på hva de faktisk har fått til mens de har sittet ved makten. I stedet har de sittet passive og tatt imot slag etter slag – uten å gjøre noe særlig for å slå tilbake mot kritikken som har rammet dem. Opposisjonen har hatt en ganske lett match.
Selvsagt har det ikke vært enkelt for partiet å styre Fredrikstad. Opposisjonen har behandlet alle forslag og grep ganske så hardthendt, men slik er det å sitte ved makten. Frp har også møtt massiv motstand fra de ansatte i kommunen. Det er aldri lett å få til endring når organisasjonen stritter imot med alle krefter. Men det er likevel ingen unnskyldning.
Frp har ganske enkelt ikke lykkes med å overtale innbyggerne eller de ansatte i kommunen om at Frp-politikk er en riktig og nødvendig vei å gå for kommunen.
Og nå begynner maktslitasjen å vise seg for alvor.
Et ganske godt bilde på passiviteten er mediehåndteringen. Etter ett år som nyhetsredaktør i Fredriksstad Blad har jeg ennå til gode å høre fra Frp. Jeg har ikke mottatt en eneste telefon eller epost der partiet forsøker å selge inn sin politikk. Ikke en eneste henvendelse der Fremskrittspartiet har forsøkt å være proaktive og komme kritikken i forkjøpet. Null, nada. Det har vært helt dødt. Og siden vi ikke er spesielt gode på tankelesing i redaksjonen, er det vanskelig å vite hva Frp egentlig vil og akter å gjøre. Vi får stort sett vite om hva Frp akter å gjøre gjennom tips fra andre.
Fremskrittspartiet er et relativt ungt parti med mange uerfarne politikere uten erfaring fra å sitte ved makten. Men to år er gått. Nå begynner velgerne å vise misnøye. Læretiden er over. Og det bør Frp ta på høyeste alvor dersom de har ønske om å forsette å styre Fredrikstad.