– Makt? Mnjei, vi fremmer jo forslag overfor styret. Og innstiller overfor styret. Og som regel får vi jo styret med på det.
Wenche Pettersen (49) forsøker å forklare hvor stor makt de har, de fire kvinnene som har inntatt de fire vervene i den aller innerste lokale LO-sirkelen.
Nylig ble LO Fredrikstad historisk da de valgte et arbeidsutvalg med en kvinneandel på hundre prosent.
Gjenvalgt leder Pettersen er fullstendig fortrolig både med maktmulighetene og med kvinneandelen. Om med at FB vil lage en sak på dem bare fordi de er kvinner.

– Litt gubbevelde

– Det er flott i forhold til LO at vi kvinner får være med på et høyere nivå, at vi blir tatt på alvor og får tillit blant medlemmene. Det er jo ikke til å stikke under en stol at det har vært litt gubbevelde tidligere, sier Pettersen.
Hun har nettopp hatt en samtale med LO Østfolds tidligere distriktssekretær, som kunne opplyse at LO Østfold stilte med 13 representanter, alle menn, på LO-kongressen i 1973.
At det tar tid å få kvinneandelen til å krype oppover i ulike ledende utvalg i samfunnet, tror arbeidsutvalget til LO delvis har med kvinnene selv å gjøre. Flere av dem har selv brukt tid på å tilegne seg den nødvendige selvtilliten som trengs for å si ja til et viktig verv.

«Nei, guri»

– Det er ikke så mange årene siden jeg ble spurt om å være sekretær og tenkte at «nei, guri – det tør jeg ikke», smiler Bjørg Valle (49), nå nestleder.
Et rent kvinnevelde som arbeidsutvalg kan godt komme til å få betydning for hva slags saker arbeidsutvalget vil fokusere på.
De store hjertesakene i denne forsamlingen er uten tvil kvinnetemaer som deltid og pensjonsrettigheter: Å ha mulighet til å jobbe full stilling samt beholde dagens pensjonsrettigheter.
– Det er nok ikke alle som forstår hvor aktuelt spørsmål som deltid og pensjon er for kvinner. For eksempel blir det flere og flere kvinner som lever alene. Da er det viktig at de har muligheten til en lønn det går an å leve på, sier Pettersen.

Får svi

Nestleder Valle legger ikke skjul på at hun selv er en av dem som vil få svi, dersom opptjeningstiden for pensjon forlenges:
Hun har hatt deltidsstilling som småbarnsmor, og er ikke i nærheten av å få full uttelling for alle årene i full jobb hvis opptellingsmulighetene strammes inn.
– Dette bør være en av kjernesakene. Fjerning av besteårsregelen vil få store konsekvenser for dem som startet med deltid da barna var små på 70-tallet og ventet med å gå ut i full jobb. Det vil gå veldig utover både meg selv og mange andre, sier Valle.
Som i dag er ferdig med mammapliktene for lengst.

Ferdig med småbarna

Akkurat det er et fellestrekk hos de fire: De er alle ferdige med tiden som småbarnsmødre, alle sammen.
De er så ferdige at de heller kan glede seg over deilige barnebarn – og over at de endelig kan bruke tiden nøyaktig som de vil. De sier rett ut at vervene deres ville vært tunge å håndtere i småbarnsperioden.
– Jeg prøvde faktisk. Jeg var den første lederen på Hvaler i Norsk Kommuneforbund, men det ble håpløst med deltidsjobb, to små barn og fagforeningsengasjement. Jeg skjønte fort at jeg måtte gi meg med det, dersom jeg ikke skulle møte veggen, sier Pettersen om vervet hun påtok seg i 1982.
– Jeg var ikke ute av styret, men jeg kunne ikke ha hovedansvaret akkurat da.

Ny regjering

Deltid og pensjon er selvfølgelig ikke det eneste det feminine utvalget har som hjertesaker.
Nå står først og fremst handlingsplan samt planlegging av 1.mai og stortingsvalg på dagsorden. For:
– Vi skal ha ny regjering. Jeg tror ikke det blir så vanskelig, flirer Pettersen.
Andre sentrale oppgaver er industripolitikk, samt rett og slett å engasjere folk. Selge inn ideen om samhold og fagrettigheter til Fredrikstads arbeidsstokk anno 2005. Det er nemlig ikke alle som ser poenget i dag. Kvinnebastionen har tenkt å ta både Tall Ships Races og andre festivaler i bruk for å gjøre organisasjonen synlig.
– Det blir ofte slik at det bare er en liten klan som er interesserte. Jeg synes det er viktig å få med folk, mener Inger Lise Kverner (60).
Om kvartetten klarer å nå alle målene sine med LO Fredrikstad i «regjeringstiden» sin, gjenstår å se. Det skal iallfall ikke stå på dem.
– Dette er en kjempefin gjeng med mennesker jeg vet jeg kan stole på. I tillegg går det an å få støtte og trøst her, hvis man trenger det. De er heller ikke redde for å ta på seg oppgaver, slik at man ikke blir sittende alene med ting, mener leder Pettersen om det nye utvalget.

Renholder

Hun selv startet som renholder, men gikk raskt over til å engasjere seg i fagforeningsarbeid. Pettersen ble etter hvert hovedtillitsvalgt i Hvaler kommune, noe hun er ennå. Fagforeningsinteressen stammer til dels fra familien, og Pettersen har ikke akkurat tall på hvor mange 1.mai-tog hun har gått i.
– Wenche er kjempehyggelig, sympatisk, rolig, avbalansert og flink til å ta ordet når det trengs, skryter nestleder Valle av LO Fredrikstads øverste leder.
Nestleder Valle fra Handel og Kontor ble ansatt som sekretær i Norsk Kommuneforbund for 19 år siden, og har pendlet mellom å være sekretær og vanlig grasrot i LO i en del år.
Sekretær Inger Lise Kverner fra Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelforbund har bakgrunn som produksjonsarbeider på Maritim Foods, og har engasjert seg i fagforeningsarbeid siden andre halvdel av 80-tallet.
Kasserer Gerd Nordaas (59) fra Fagforbundet har lang sekretærbakgrunn i kommunesektoren, men var godt voksen da hun begynte å interessere seg for rørsla. Det var først etter at hun ble bedt om å være sekretær i den nye storforeningen som vokste frem på grunn av kommunesammenslutningen, at hun ble aktiv og blant annet fikk med seg sitt første 1.mai-tog.

Bare tid til rørsla

Det er få fritidsinteresser utenom fagforeningsarbeid å spore i lederkvartetten. Nestleder Valles sommerhobby med brevduer og sekretær Kverners forkjærlighet for firbente er unntakene.
– Det blir rett og slett ikke tid til annet. Jeg koser meg isteden ved å slå av telefonen og ta et glass vin når jeg endelig har fri, sier Pettersen.
– Det er nok det som gjør at det er så vanskelig å få med unge: Det tar mye tid og det er gratisarbeid på fritiden, mener kasserer Nordaas.
Hun og de tre andre kvinnene er mer enn klare til å jobbe for hjertesakene sine, og har stor tro på å få gehør for dem. Iallfall i LO Fredrikstad.
– Vi har styrets fulle tillit. Dersom vi føler vi har en sak man virkelig brenner for, får vi styrets støtte for det. Iallfall har jeg aldri følt at vi ikke har hatt tiltro på de to årene jeg har vært leder, sier Pettersen.
Wenche Pettersen, leder LO Fredrikstad