– Her føler vi oss hjemme

Morten Hagen fra Norge (til venstre), Norbert Czynski fra Polen, Julianna E. Moberg fra Ungarn og Alma Fabella-Karlsen fra Filippinene synes det internasjonale miljøet i St.Birgitta-kirken er berikende.

Morten Hagen fra Norge (til venstre), Norbert Czynski fra Polen, Julianna E. Moberg fra Ungarn og Alma Fabella-Karlsen fra Filippinene synes det internasjonale miljøet i St.Birgitta-kirken er berikende.

Av
Artikkelen er over 12 år gammel

I Fredrikstads katolske kirke er felleskapet fargerikt. Medlemmene tilhører nesten 70 forskjellige nasjonaliteter!

DEL

St.Birgitta-kirken er ikke helt full denne søndagsmorgenen. Ute sover byen, inne reiser kvinner og menn, gamle og unge, seg fra benkene. De bøyer hodene.
– Fader vår, sier prest Nikolas Goriczka.
Senere gjør forsamlingen korsets tegn.

Ikke fremmed.

De kjenner ritualene i messen, og vet hva prestens ord betyr selv om de ikke forstår dem. For langt fra alle medlemmene i den katolske kirken i Fredrikstad kan norsk.
En opptelling for et år siden viste nemlig at menigheten har 69 forskjellige nasjonaliteter i sitt medlemsregister. Flere av de troende er nyankomne til landet, som tamilske Shanti Anton fra Sri Lanka.
– Jeg kjente ingen før jeg kom hit til kirken, forteller hun.
– Så jeg er veldig glad, veldig glad for å kunne komme hit.
Det er ikke lett å uttrykke seg på det fremmede språket, men smilet sier mer enn nok. Å kunne møte likesinnede hver søndag har stor betydning når man skal prøve å tilpasse seg et nytt samfunn.
Filippinske Alma Fabella-Karlsen nikker enig. Hun har bodd i Fredrikstad i snart 40 år, men husker godt hvordan det var da hun flyttet til byen med sin norske ektemann.
– Jeg var overlykkelig for at det var en katolsk kirke her! Da føler man tilhørighet, at man er med i en gruppe. Man er ikke helt fremmed.

Lærerikt.

Den katolske kirken kalles også romersk-katolsk. Det er fordi man regner Peter som den første biskopen av Roma, og pavene som hans etterfølgere. Helt siden Peter har Roma vært sentrum for kristenheten.
Men katolikkene understreker at kirken ikke tilhører ett sted, én nasjon. Selve ordet katolsk betyr allmenn eller universell. Kirken skal derfor gripe om hele verden, noe den også gjør på grunn av misjonering.
Det finnes altså katolikker i alle verdensdeler; en milliard mennesker til sammen. Også i Fredrikstad gjenspeiles multinasjonaliteten. Polen, Sveits, Irland, England, Ungarn, Kroatia, Serbia og Tyskland er noen av de europeiske landene som er representert.
Ellers har St.Birgitta-menigheten medlemmer fra blant annet Vietnam, Indonesia, Sudan, Uganda, Peru, Iran og Irak.
– Vi lærer så mye av hverandre. Vi lærer for eksempel at "de andre" ikke er så farlige, forklarer ungarske Julianna E. Moberg.
– Det er jo litt sånn i Norge, at når man treffer mørkhudede så snakker man ikke til dem. Jeg har selv vært utlending i dette landet, og vet hvordan det er.
Moberg har nå bodd i Norge i 50 år, og anser det som sitt hjem. Hun mener imidlertid at man må jobbe for å forebygge rasisme, og at den katolske kirken gjør et viktig arbeid i så måte.

Globalt.

Grovt sett regner man at utlendinger utgjør rundt 60 prosent av den katolske kirken i Norge. Av St.Birgittas 1100 medlemmer er litt over 40 prosent født i utlandet, mens et knapt flertall er etnisk norske.
Morten Hagen er en av disse. Han konverterte i 1989, nettopp fordi han syntes katolisismen er mer internasjonal.
– Jeg var medlem av statskirken før, men det ble for snevert. Den katolske kirken er akkurat som EU; mer global. Det er et helt annet perspektiv, hevder han. Svein Marcussen har også kon-vertert, og støtter Hagens resonnement.
– Det internasjonale aspektet er noe av det som er mest givende med katolisismen. Miljøet i menigheten berikes av alle nasjonalitetene, mener han.

Sosialisering.

Kristendommen kom til Norge i den romersk-katolske formen. På 1150-tallet fikk man den første erkebiskopen i Nidaros, med ti bispeseter under seg.
Men så kom reformasjonen i 1536, og de katolske biskopene ble avsatt. I 1624 kom det til og med et forbud mot at katolske prester fikk oppholde seg i Danmark-Norge. Motsatte de seg forbudet, truet dødsstraff. Riket var dermed blitt protestantisk.
Fra midten av 1800-tallet ble det imidlertid igjen tillatt å holde katolske messer. I 1879 fikk Fredrikstad egen katolsk menighet; St.Birgitta.
I dag holdes det messe her i kirken fire dager i uken, med søndag som den viktigste. Etter messen er det kaffe i bygget ved siden av kirken. Der knyttes mange sosiale bånd på tvers av nasjonalitetene.
– Jeg går hit hver uke. Slik blir jeg sosialisert, sier Sonia Farstad fra Peru.
– Jeg tror det er bra for samfunnet generelt at vi blir vant til å omgås. Vi føler ingen skepsis uansett om du er filippinsk eller noe annet, fremhever Vigdis Maatje.

Artikkeltags