En av de store årsakene til satsingen på å bygge tre båter på 20 fot, er å gi barn og ungdom i Fredrikstad nye og spennende aktiviteter og utfordringer. Tiltaket kalles Åretak.
Skipsbåtene bygges i Minemagasinet. Satsingen støttes av Isegran Øyråd, lokalsamfunnsutvalget, Sparebankstiftelsen DNB, Sparebank 1 Østfold Akershus, Egil Norli, Lasse Holst, Handelsbygg og Borg Havn.
Nå flyter Leif «Bjambis'» smykke
Gammel teknikk
Båtbygger Andreas Pagander på Isegran Fartøyvern får hjelp av noen frivillige et par ganger i uka, men like viktig er at det at prosjektet også sørger for å vise frem de klinkerbygde farkostene til den yngre garde. Så sent som onsdag fikk sju elever på studiespesialisering med programfag Friluftsliv på Glemmen videregående skole vite mer om skipsbåter og fullriggeren «Najaden».
Både skipshistorie, sjøfart, seilskutehistorie og kunnskap om det å være repslager er noe av undervisningsopplegget barn og unge får vite mer om på Isegran.
Omviser var Per S. Andersen, mannen som kan det meste fra baug til akter på skuta fra 1897. Marthine Benjaminsen og Nico Perregrin (begge 18) fikk teste kobbernagling, og de strevde ikke mer enn en annen grønnskolling ville ha gjort.
For Pagander forklarte om prinsippet, og han har litt mer trening. Hver av de to skipsbåtene har rundt 1.000 naglinger. Klinkerbyggerteknikken er forresten nå på Unescos liste.
Mer kulturmidler til speidernes seilskute
Fra skip til land
Skipsbåten var den lettbåten som skutene hadde med seg for å komme seg til land av ymse årsaker, eller skipsbåten fraktet anker når skuta uten motor og medvind skulle varpes mot strømmen. Da var det om å gjøre å komme langt på hver forhaling.
– Ofte var det ikke plass for skutene ved land, derfor la de seg på svai, og kom seg til land i en liten båt for å hente proviant, utstyr eller bringe syke i land. Skipsbåten var viktig, sier båtbygger Pagander.
Nå er planen at båtene skal ferdigstilles, og frivillige stiller opp hver tirsdag og torsdag for å bidra. Den første båten nærmer seg noe, og tanken er å legge de tre på Isegran ved fartøyvernsenteret.
Viken fylkeskommune sa ja til fartøyvernsenter
Liv og røre
Deretter kan folk leie dem til rotur, kappestrid, de kan tas frem til parade, Sail Isegran, familiearrangementer, seilskip på besøk eller kapproing under Glommafestivalen.
– Målet må være at vi kan skape liv og røre med båter som er skapt etter gamle prinsipper, sier Andersen.
Hver båt har tofter til ti mann og en rormann, og båten er noenlunde flatbunnet.
– Tofter og ripebord er i ek, mens ribbene er i ask og bordgangene i lerk, forteller Pagander, og avrunder: Felles for alle er at de er gode treslag for bruk av damp, og dermed kan vi bøye dem til den formen vi ønsker.