Alvorlig svikt i tilbudet til psykisk utviklingshemmede – det bekymrer kontrollutvalget

57 kommuner var med i et nasjonalt tilsyn i 2016. I 45 av dem fant man til dels alvorlig svikt i tilbudet til innbygger over 18 år som har en psykisk utviklingshemming.

Dette bekymret flere av medlemmene i kontrollutvalget. Onsdag fikk de en orientering fra Tildelingskontoret om hvordan Fredrikstad kommunen gir tjenester til denne gruppen.

Skal sikre muligheten for å klage

Etter orienteringen sa utvalget at de tar sikte på å få til en gjennomgang av hvordan kommunen skriver vedtak. Begrunnelsen er å sikre at folk får tydelig nok mulighet til å klage dersom de mener tilbudet er for dårlig.

Leder for kontoret, Anne-Line Dahle, forklarte at de har tydelige rutiner for arbeidet med å komme frem til et vedtak, blant annet ved at bruker, eller pårørende eller verge, tas med.

Marit Haabeth (Ap) fremholdt i møtet at hun var blitt kjent med enkelttilfeller hvor bruker eller pårørende/verge ikke var spurt. Dette ble det ikke svart konkret på i møtet.

Dessuten var Haabeth opptatt av om den enkeltes rettssikkerhet er på plass når vedtakene skrives slik de gjør i dag.

– Stor svakhet

Hun gjenga noen av ankepunktene fra det nasjonale tilsynet:

– Vedtak ga beskrivelser, men det var for eksempel ikke fastsatt timer. Det er en stor svakhet, for det gjør vanskeligere å klage, sa Haabeth og fikk støtte fra partifelle Terje Moland Pedersen:

– Det er vanskeligere å si at du ikke får pusset tenner ordentlig, enn å si fra om at du få hjelp i fem timer i stedet for sju.

Anne-Line Dahle opplyste at også Fredrikstad skriver vedtak uten timetall. Fylkesmannen har opprettholdt kommunens avgjørelse i 37 av 39 klager fra 2018 som til nå er ferdig behandlet, fortalte hun.

– I vedtaket som går ut til bruker står det hva man faktisk skal få hjelp til og vurderingen rundt det. Dersom brukeren skulle trenge mange flere timer fordi man blitt dårligere, skal en få det. Man skal ikke være avhengig av at det er utmålt 20 timer, hvis man trenger 40. Man skal ha god hjelp der man til enhver tid er. Det er det tjenesteutøverne ute som gir, understreket hun.

– Trenger mer enn beskrivelse

Haabeth tok ordet igjen:

– Jeg tviler ikke på at man prøver å gi det nødvendige. Men jeg er opptatt av rettssikkerheten. Det mener jeg ikke ivaretas slik vedtakene fattes nå. De fleste har verge, og det er vergen som må føre sak for dem og eventuelt klage. Det gjør de sjelden selv. Da må man kunne forholde seg til mer enn bare en beskrivelse, mente Haabeth.

Ordfører Jon-Ivar Nygård forklarte at bystyret ønsker å gå enda lenger i retning av det Anne-Line Dahle opplyste om, i tillitsreformen.

– Man ønsker at det blir enda mer opp til de ansatte hvilke tjenester som gis. Altså at det ikke fattes timevedtak. Det må dere forholde dere til, det har dere egentlig ikke noe med, sa Nygård.

– Må dokumentere

Terje Moland Pedersen svarte:

– Det er riktig, men hvis det er i strid med loven, må vi påpeke det. Hvis man tar bort en tjeneste må man dokumentere at situasjonen er bedre. Det er snakk om et rettssikkerhetskrav som skal ivaretas, og la til det ikke er sikkert bystyret har fanget opp dette da de gjorde sitt vedtak.

Haabeth gjentok at flere kommuner skal ha fått avvik fra Helsetilsynet på at de ikke har tildelt gitte timetall.

– Men vår fylkesmann har ikke påpekt det i noen av sakene. Fylkesmannen har ikke gitt noen tilbakemelding eller omgjort noen vedtak basert på dette med timer, sa Dahle.

– Noe av det jeg opplever er kanskje ikke om man får medhold i klage, men om man oppfatter at man har klageadgang. At man tenker her er det et grunnlag jeg kan klage på, sa Moland Pedersen.

Utvalget tok redegjørelsen fra kontoret til orientering, og vil ta sikte på å se nærmere på saken.

– Sekretariatet får komme med et forslag til oss, sa utvalgsleder Rune Grundekjøn til FB.