Drømmene om å tjene store penger ved hotelldrift på Hvaler har eksistert lenge, kanskje inspirert av Thåströms tekst; «alla vil åka limousin non gång».

Så, i tilnærmet våken tilstand ved pc-en, har enda en gang planene om hotell gjenoppstått. Nå i vår tids bilde; alliansen mellom naturødeleggere og kapital. Ideene til det «nye» som nå skal bygges har Griff (som har tegnet) eller utbygger, fått etter inspirasjon fra turistmagnetene Trysil, Hemsedal og Hafjell. Alle steder flotte eksempler på det vi kan kalle menneskets naturbeherskelse. Aktivitet i sesongen og ellers en ørken.

Typiske vintersportssteder der businessen har sin storhetstid på akkurat det; vinter. På sommeren er det lite fres i turismen utover at Hemsedal kan lokke med et par gode ørretelver. Dette er steder der jeg til denne dag ikke har møtt en levende sjel som synes at disse områdene kan tjene til noen slags inspirasjon, utover det å skaffe penger til utbygger og kommune.

Sentralt i prosjektet ligger et hotell med 20 etasjer. 75 meter høyt. Et såkalt «shiny object» som vi undrere kaller det. En fallos, avbildet i prospektet med det lett kjennelige nordlyset som vi så vanlig opplever over Hvalers nattehimmel. 200 rom, i en lysende koloss som gjør byggverket synlig for nær og fjern. Og da mener vi Vestfold, Koster og selvfølgelig alle Hvaler-øyene.

Idégrunnlaget kan man spore helt tilbake til bronsealderen, og sikkert lenger tilbake. Ved å bygge høyt og tydelig kunne «høvdingen» slå seg på brystet og vise hvem som hadde makta. I bronsealderen, som nå, trengte man heller ikke å bry seg om hva folk syntes. Alternativet til å få bygge tårnet er å pepre området med 131 hytter. Tygg på det.

I prospektet fra utbygger og arkitekter kan man med undring lese: «Det er en sukkersøt målsetting at bebyggelse og anlegg i planområdet skal fremstå som et helhetlig anlegg med gode visuelle kvaliteter». Det betyr: «å se noe som er godt, eller vakkert» – altså er denne pålen på Spjærøy god og vakker. Da blir det naturlig å spørre: for hvem?

Er du huseier på Hvaler og ønsker deg et aldri så lite takvindu for å forbedre utsyn og livskvalitet og ellers vise barna hvor Karlsvogna svever, møter du stengte dører i kommunen med begrunnelsen at vi på Hvaler ikke ønsker noe lysforurensning. Og det med rette, snart er også Melkeveien borte. Vi lever i antropocen, eller «menneskets tidsalder». Vi er i ferd med å utrydde alt rundt oss.

Det spesielle Hvaler-landskapet med koller og furuskog har en bestand av trelerke og nattravn, begge er arter som holder på å forsvinne. Hotellet og hyttene skal bygges midt i et slikt område. Rundt om i anlegget skal det kreeres «paths» der gjestene etter en tyngre middag skal spasere eller hive seg på biken for en liten luftetur.

Ottar Johansen i kommunestyret er redd for at utbygging av Hvaler skal styres av mennesker med følelser. Jeg lurer på hva slags litteratur og hva slags musikk og kunst han dyrker. Mange jeg kjenner mener at et bredt følelsesregister er menneskets adelsmerke og at følelser for andres livskvalitet er en god ting. Jeg har reist mye rundt i Skandinavia, og jeg har laget bøker om fantastiske områder. Jeg elsker Hvaler, det er følelser.

Jeg ser for meg at det første spørsmålet fra dem som har lagt fra seg kofferten på senga og hengt opp dressen i «room with a view» blir: «Hvor er havet?» «Sorry, sir – om De er i tjuende etasje kan De se det blinke der ute i horisonten. Det er tre kilometer dit i luftlinje. Det tar noe tid å komme frem, og det er noe tuvlete terreng er vi redde for, men vi har en liten igjengrodd kile litt nærmere». «Vi har nok ingen badestrand, men et sund i øst med god tilførsel av nitrogen og humusvann fra Glomma om det skulle behage herren». «På nordsiden har vi det som kalles gjørmebånn, og vi er redd for at det er badevann for spesielt interesserte».» «I øst, på nedsiden av hotellet eller hytta deres, har vi en campingplass, et stykke kulturhistorie med et noe rufsete preg». «Folk kommer til Hvaler for å oppleve naturen, skjønner De».

Luftige prosjekter har en tendens til å bli akkurat det.; luftige prosjekter. Og når forretningen går dårlig, selger man ut hele greia for stykkpris. Er det så vanskelig å forstå; at om man skal bygge ut Hvaler, så må det skje med godkjenning av naturen og menneskene som bor her. Bygge smått og lavt, involvere oss som bor her og vis at man har forstått hva ansvar er.