Hvor langt rekker allemannsretten etter friluftsloven? Hva er innmark og utmark? Hvor kan du gå, hvor kan du bade og hvor kan du telte?

Nå er det sommer, og spørsmålene er igjen aktuelle.

Allemannsretten er en lovbestemt rett for allmennheten, det vil si oss alle, til ferdsel og andre aktiviteter i skog og mark og strandområder. Allemannsrettene er omhandlet i friluftsloven fra 1957, som bygger på tidligere tiders ulovfestede rett. Loven har ikke så mange detaljer om avstander og slikt. Høyesterett har gitt nyttig veiledning i dommer.

Et grunnleggende skille ved allemannsretten går mellom såkalt innmark og utmark. I utmark er det vid rett for alle til å ferdes, raste, bade, sette opp telt og ikke minst plukke sopp og bær. For innmark er det motsatt. Det er store begrensninger på rett til ferdsel, og det meste av andre aktiviteter er ikke tillatt uten samtykke.

Innmark defineres etter loven som «gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt lignende område hvor allmennhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.» Det er også andre arealer som kan anses tilsvarende som innmark.

Så – hvor nærme hytta eller huset kan du gå? Den allmenne ferdselsretten gjelder i utmark. Der hvor man går inn på «hustomt» rundt et hus eller en hytte gjelder ikke den allmenne ferdselsretten, dersom det ikke er en eldre og festnet rett til gjennomgang. Spørsmålet er hvor langt hustomt-begrepet går. Det er ingen lovregel om noen bestemt avstand. Hustomter er heller ikke det samme som den tomta man eier eller fester, men et areal rundt hytta som kan anses som privat.

Høyesterett gjorde en grundig gjennomgang av temaet i en kjent dom fra 2005, den såkalte Herføl-dommen:

En hytteeier så seg lei på at det var mye gangtrafikk i nærheten av hytta. De gående benyttet en sti som gikk cirka 20 meter fra hytteveggen, og 7,5 meter fra et anneks ved sjøkanten. Høyesterett kom til at det var greit at folk ferdes der, og at hustomt-begrepet ikke kunne strekkes så langt i dette tilfellet. Det kan ikke oppstilles en alminnelig regel om areal eller avstanden fra et hus eller hytte, det må også vurderes hvordan huset eller hytta ligger til i forhold til stien.

I dette tilfellet lå stien cirka 4 meter lavere enn hytta, uten innsyn til selve hytta. Høyesterett uttalte videre at det private areal rundt et anneks ikke kunne være like omfattende som for en hytte. Det er også flere momenter i saken som Høyesterett drøftet, blant annet at de som bygger nær sjøen ikke kan forvente store private områder, og at annekset var en ombygget sjøbod.

Dommen gir en pekepinn, men det må ses helt konkret på hvor eiendommen ligger, innsyn og lokale forhold i området. Merk at en alternativ sti alene ikke er nok til at ferdselsretten ikke gjelder.

Den allmenne ferdselsrett gjelder også med hest, tråsykkel og lignende på vei eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet. Lokalt kan kommunen i samråd med grunneier nedlegge forbud.

Ferdsel, altså det å gå, er én ting. Retten til rast, bading og telting og lignende i utmark er ikke like omfattende som for ferdsel. Etter loven må plass til rasting, solbad, overnatting eller lignende ikke tas «til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre».

Så hva betyr det? Telt må som hovedregel «ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre».

Ofte blandes disse reglene sammen.

Det er altså ingen bestemt minsteavstand for å raste, solbade eller bade, men en konkret vurdering av de nevnte hensyn. Høyesterett uttalte i en kjent dom fra 1998 at 65 meter mellom det bebodde huset og stranden var for nær for rasting og bading, men det var ut fra de konkrete forholdene i denne saken.

De som nyter godt av allemannsretten må vise hensynsfullhet. Loven gir rett for grunneier eller hus-/hytteeier til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller utsetter eiendommen for skade eller ulempe.

Men kan ikke sette opp stengsler. Grunneier eller hus-/hytteeier kan ikke vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting så lenge det er tillatt etter friluftsloven, «med mindre det tjener berettiget interesse og ikke er til utilbørlig fortrengsel for allmennhetens utøvelse av allemannsrett».

Ei heller er det tillatt å sette opp forbudsskilt eller lignende når ferdsel eller andre aktiviteter er tillatt etter loven.

Er det tvil eller uenighet kan både eier og bruker, allmennheten og friluftslag forelegge saken for kommunen. Svarene er ikke alltid rett frem og enkle og mange saker havner i domstolene.

Man kommer som regel langt med å utvise sunn fornuft og ta hensyn. Generelt er det lurt å søke kunnskap, for eksempel fra kommunen eller advokat.

God sommer!