Gå til sidens hovedinnhold

Alle skal med! Vi aksepterer ikke forskjellsbehandling på grunn av funksjonsevne

«Fokuset flyttes over på at det er samfunnet og ikke den enkelte funksjonshemmede som må endres.»

Leserbrev Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Torsdag markerer vi FN-dagen for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Den er viktig for både folk med og uten funksjonsnedsettelser fordi den minner oss om at funksjonshemming aldri kan brukes for å begrense menneskerettighetene.

Konvensjonen ble utviklet i nært samarbeid med funksjonshemmedes organisasjoner i 2006 fordi man erfarte og det ble dokumentert at det foregikk grove brudd på menneskerettighetene til mennesker med funksjonsnedsettelser, over hele verden, også i Norge. Siden menneskerettighetene ikke ble akseptert for alle mennesker, oppsto et behov for å presisere i en egen konvensjon at menneskerettighetene faktisk gjelder for alle.

Gjennom den nye konvensjonen slo man fast at første artikkel i menneskerettighetserklæringen gjelder også uansett funksjonsevne; «Alle mennesker er født frie, med samme menneskeverd og menneskerettigheter»

Det er ubehagelig, men dessverre slik at brudd på menneskerettighetene er noe folk med funksjonsnedsettelser må akseptere i hverdagen sin og livet sitt fortsatt i 2020. Bruddene kan for eksempel være at at du som elev ikke får være med på leirskole fordi det ikke er ressurser til den støtten du trenger for å reise (artikkel 3), det kan være at læreren din mener at du ikke trenger å lære det de andre barna i klassen din får lære (artikkel 24), det kan være at du ikke kan bestemme hvem du vil være sammen med på fritiden din (artikkel 30) , eller at du ikke får samme helsetilbud som andre på din alder (artikkel 25).

Hvorfor er det slik? Vi sier jo at alle skal med? At alle har samme verdi og samme rettigheter? Vi gjør jo ikke forskjell på folk i Norge? Flere forskere, blant andre Kjersti Skarstad, hevder at det henger sammen med at brudd på menneskerettighetene mot funksjonshemmede ikke blir forstått som urett, men som naturlig og legitim forskjellsbehandling på grunn av funksjonshemmedes medisinske og biologiske forskjeller.

Les også

Ord skaper holdninger

Fordi man ser på funksjonshemmede som avvikende og annerledes, aksepteres en annen standard for rett, urett og levekår for mennesker med funksjonsnedsettelser enn for dem uten funksjonsnedsettelser. Fordi man betrakter funksjonshemming som et personlig problem, personens vanske eller en medisinsk feil blir det naturlig og legitimt å forskjellsbehandle. «Hun kan jo ikke lære det samme som de andre, han kan ikke greie det alene, «de» fikser ikke det uten hjelp».

FN-konvensjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne representerer et internasjonalt gjennombrudd for en ny måte å se funksjonshemming på, den forklarer funksjonshemming på en relasjonell måte. Fokuset flyttes over på at det er samfunnet og ikke den enkelte funksjonshemmede som må endres. Slik man for eksempel opprettet barnehager for å gi kvinner mulighet til å jobbe for å sikre likestilling mellom kjønnene både økonomisk og moralsk på 70-tallet, må vi idag finne gode samfunnsløsninger for å sikre menneskerettighetene og likestilling til mennesker med funksjonshemming.

3. desember er FNs internasjonale dag for funksjonshemmede. Dagen skal bidra til bevisstgjøring om situasjonen for mennesker med nedsatt funksjonsevne og stimulere til tiltak som kan gi like muligheter til alle mennesker – uansett funksjonsevne. •• 18.00 Innlegg fra Jon-Ivar Nygård, Ordfører •• 18.15 Likeverd og likestilling ved Anett Nilsen, Likeverdalliansen •• 18.45-19.00 Pause •• 19.00 Brukerombudet Barbro Wærnes - Hva opptar innbyggerne i Fredrikstad? Pårørendesentret ved Mai Ida Haakafoss- Informasjon om senteret •• 19.30 E-helseavdeling. Erik Sletten - Velferdsteknologi - hvor står kommunen i dag- og hvor går veien videre?

En måte å gjøre dette på i praksis er ved å sørge for at det ikke er barrièrer eller måter å organisere samfunnet på som bidrar til forskjellsbehandling eller brudd på menneskerettigheter. For å være mer konkret: I Furutunsaken melder flere av organisasjonene at kommunen har plikt til å sørge for at det ikke utvikles et avlastningstilbud som bryter med menneskerettighetene. Det må være samme muligheter for barn med funksjonsnedsettelse som barn uten funksjonsnedsettelse til å velge hva man vil gjøre på fritiden sin, hvem man vil være med og samtidig være trygg i gode relasjoner med de voksne som har omsorgen for deg der du er. Eller et annet eksempel; Barn og voksne som trenger rampe for å komme seg ut i bassenget på friluftsbadet på Kongsten må få tilgang til det.

Måten vi innretter samfunnet vårt på bidrar til å inkludere eller ekskludere mennesker avhengig av ulike funksjonsevner. Å ekskludere eller inkludere er et valg. En menneskerettslig forståelse av funksjonshemming innebærer at det er samfunnets manglende tilrettelegging og ikke funksjonshemmingen som er årsak til manglende rettighetsoppnåelse. En menneskerettslig forståelse av funksjonshemming innebærer derfor at vi alle har en plikt til å sørge for at funksjonshemmede har like menneskerettigheter i praksis. Dette krever både fjerning av samfunnshindre, beskyttelse mot krenkelser og tilrettelegging for enkeltindivider.

Torsdag 3. desember markerer vi at vi ikke aksepterer forskjellsbehandling på grunn av funksjonsevne, vi vil at alle skal med!

Kommentarer til denne saken