Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.
Hvorfor blir ikke bekymringene og advarslene fra fagmiljøer som Inspiria, Nasjonalparkforvalter, marinbiologer med flere hensyntatt eventuelt dementert av de ansvarlige for farledsprosjektet? Det virker som alle kritiske røster behandles som udokumentert støy og forstyrrelser, og at sannheten og fasit besittes uten tanke for at andre kan bringe inn viktig informasjon.
Vi tar avstand fra slike påstander. De sprer unødvendig uro og mistillit i lokalmiljøet
Det er vel full enighet om at det skal og må mudres ved Øra for å sikre farleden og hindre stadig oppvirvling fra trafikken.
Samtidig er det er full uenighet om hvor giftig mudderet er og hvordan utrednings, prøve- og overvåkningsjobben er gjort. For menigmann blir forklaringene mer og mer komplekse og vanskelige å forstå.
Vi mener at uavhengig av giftinnholdet i massene så vil det å grave på 9 meters dyp med en gravemaskin i en elv som renner forholdsvis friskt, nødvendigvis måtte påføre plante- og dyrelivet der og i et større område nedstrøms, skader og nedslamming når vi snakker om mudring i dette omfanget.
7 km sør fra grensen til Øra naturreservat, der bløtbunnsområdet er grunnlaget for det unike fuglelivet, skal de deponere massene ved å pumpe/spyle det ned mot bunnen. Dette området får en enda større påkjenning, organismene som bor der vil dø ut og bunnvegetasjon/ tareskoger på bunnen slammes ned.
Drar vi videre 6 km sør kommer vi til nasjonalparken. Der utreder nå Miljødirektoratet verning av minst 100 km2 hav for restaurering av bunnsamfunn, her er det dårlig samhandling mellom tiltakene.
Fire partier ber bystyret stanse mudringsarbeidet – krever at massene skal på land
Dette tiltaket kan ikke forsvares opp imot tilstanden Oslofjorden befinner seg i og vedtatte forpliktelser Norge har bundet seg til, og som et rikt land burde fronte.
Vi har FN s bærekraftsmål, vi har Nasjonal handlingsplan for natur, Montrealavtalen, helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord, og ikke minst naturmangfoldslovens føre-var-prinsipp, dette kan ikke reverseres i etterkant.
Behovet for å mudre er det vi mennesker som har, ikke naturen. Vann og sedimenter som føres med Glomma og blandes med avløp fra renseanlegg og industri av ymse slag kan ikke kalles upåvirket og naturlig. Skal vi i 2023 la miljøet betale prisen? For finnes det noe annet argument enn penger for å ikke bruke det beste utstyret, suge slammet opp, legge det på landdeponi, og gjenbruke det som en ressurs?
Det burde være mulig for Kystverket ved Fransson å ta til seg og vurdere annen faktabasert informasjon enn den de selv har innhentet. Inntrykket han etterlater er at det er en sannhet, og den sitter de på. At andre instanser har definert hvordan oppdraget løses frir ikke Kystverket fra å tenke selv. At de skal overvåke området i 10 år etterpå blir en mager trøst, da dette er et tiltak som ikke kan reverseres når det først er gjort. Derfor er føre-var eneste riktige i denne saken.
Kystverket tar ansvar for sjøveien skriver de, kanskje Miljødirektoratet bør ta ansvar for miljøet og gjøre dette til et forvaltningsprosjekt for elvedeltaet Øra?