Den 24. februar 2022 kommer til å bli stående igjen som et trist og mørkt kapitel i moderne europeisk historie, en hendelse som viser at den lange og dype fred på kontinentet vårt kan være meget skjør. Vi må nå håndtere en isolert leder i Kreml fjernet fra de utenrikspolitiske realiteter og de moralske impulser.

Ukrainerne kjemper en iherdig og heroisk kamp mot en militær overmakt med tydelige imperialistiske ambisjoner. Mange sivile har allerede måtte bøte med livet i denne fullstendig unødvendige krigen.

Dagens sikkerhetspolitiske klima i Europa viser at andre land, Norge inkludert, må sikre seg fra fredsbrytere som Russland. Et av disse sikringsmetodene er et sterkt militært forsvar og robuste sivile beredskapsaktører. En styrking av Forsvaret og av det langsiktige arbeidet med samfunnssikkerhet bør bli et av de viktigste politiske satsingsområdene i årene som kommer.

Støre-regjeringen bør følge Tyskland og Danmark som begge varsler en forsvars- og sikkerhetspolitisk storsatsing. Styrkingen og opprettholdelsen av Norges forsvarsevne må være et kontinuerlig politisk arbeid. Et tydeligere politisk fokus på dette området og etterfølgende prioritering i statsbudsjettene bør forventes.

Forsvaret trenger mer materiell, personell og øvingstimer.

Enkelte toppsjefer og tillitsvalgte i Forsvaret har allerede signalisert en bekymring over manglende prioritering av denne sektoren, en manglende prioritering over flere år. Vårt militærvesen mangler tilstrekkelig med våpen, ammunisjon, reservedeler og uniformer.

Dessverre har vi lenge hatt en uinteressert folkeopinion i spørsmålet om landets forsvarsevne, den dype freden siden 1945 har gjort oss forsvarspolitisk passive. Nå blir det politiske Norge hentet inn av realitetene. Til og med NATO-motstanderen SV varsler en mulig kursendring i sin politikk om vestlig militært samarbeid.

Et land må ikke bare styrke forsvarsevnen, men også forsvarsviljen i befolkningen. Myndighetene har en viktig samfunnsoppgave i å samle borgerne sammen til pliktfølelse for landet sitt, en pliktfølelse vi lenge har skuslet bort i vårt samfunn. Alle bør gi noe tilbake til landet, dette landet som har gitt enhver av oss et sosialt sikkerhetsnett fra vugge til grav og mange muligheter. Forsvarsviljen skapes gjennom sosialisering og dannelse, en dannelse verneplikten gir mange av våre unge borgere.

Verneplikten gir landets borgere en verdifull militær erfaring og forståelse av vår samfunnsplikt. Når unge soldater roper «for konge, fedreland og flaggets heder», betyr dette faktisk noe.

Ukrainerne har imponert en hel verden med sin folkelige militære mobilisering og sterke forsvarsvilje mot de russiske styrkene. Landet har også et inspirerende statsoverhode som forblir i landet med sitt folk, en sterkt historisk kontrast til andre stats- og regjeringssjefer som har flyktet fra hjemlandene sine i en rekke konflikter.

Freden, demokriet og friheten må i noen tilfeller forsvares ved hjelp av soldater og stridsvogner. Landets langsiktige sikring mot eksterne trusler ligger i et velutviklet militærvesen. Derfor bør Norge ruste opp.

La oss alle sørge for at et 9. april 1940 eller et 24. februar 2022 aldri gjentar seg.

Nasjonal sikkerhet er myndighetenes viktigste oppgave både i krig og fred, en oppgave som aldri kan prioriteres bort.