– Det er viktig at folk vet at vi har to store folkesykdommer når det gjelder tenner. Det ene er hull i tennene og det andre er denne sykdommen, sier spesialist i periodonti, Anne Margrete Gussgard til Nettavisen.

– Men når det gjelder denne sykdommen går du rundt med en kronisk infeksjon og den gjør deg også mer utsatt for annen sykdom, fortsetter hun

Gussgard er førsteamanuensis ved Institutt for klinisk odontologi ved Universitetet i Tromsø, og ekspert på tannfestesykdommen periodontitt, som altså rammer svært mange nordmenn.

Men til tross for å være minst like vanlig som hull i tennene, så mener hun det mangler mye kunnskap om sykdommen i befolkningen, og at mange ikke er klare over hvilke konsekvenser det kan ha å gå med ubehandlet periodontitt over lang tid.

– Jeg tenker at dette fortsatt er altfor dårlig kommunisert ute blant folk, men det er viktig at mannen og kvinnen i gata vet at det er noe som heter tannfestesykdom.

– Jeg tror fortsatt mange drar til tannlegen for å sjekke om de har hull, og det er også kjempeviktig, men karies og hull i tennene er ikke like vanlig her i Norge som det var 60- til 70 år tilbake i tid, da fluortannkremen kom, påpeker hun.

Tennene løsner

En annen forskjell på disse to sykdommene er dessuten at den ene gjerne har tydelige symptomer. Det har ofte ikke periodontitt.

Periodontitt, tannfestesykdom eller tannløsningssykdom, er en betennelse i tannfestet rundt tennene, som i verste tilfellet kan gjøre at tenner mister festet, og støtes ut av munnen.

– Det er studier som sier at omkring halvparten av befolkningen går rundt med en form for periodontitt, forteller Gussgard.

Alvorlig periodontitt – altså der tennene er løse – regner man med at rammer omkring 10 prosent av befolkningen.

De aller fleste som opplever dette og blir diagnostisert er ved omkring 40- og 50 års alder og oppover, men det kan i sjeldne tilfeller også skje at en slik diagnose settes på personer helt nede i tenårene. En mild form for periodontitt er heller ikke uvanlig å se hos unge voksne.

– En begynnende grad av periodontitt kan du ha allerede som 30-åring. Det positive når det skjer er at man vanligvis har mye benfeste igjen, og dessuten at en 30-åring som regel har en kropp som gjør at vedkommende lett kan opprettholde god hygiene om de får forklart hvordan.

– I tillegg er det noe med å innarbeide gode vaner som ung, påpeker Gussgard.

Kan stoppes

Mange har kanskje hørt om tannfestesykdommen, men Gussgard mener det er altfor lite informasjon om hva dette egentlig er.

For å illustrere hva som kan skje når betennelsen har satt seg, viser hun frem fem bilder av en tann. På ett bilde ser man en helt frisk tann der det ikke har vært noe betennelse. Den delen av tannen som stikker opp fra tannkjøttet kalles kronen, og på bildet av den friske tannen, ser man altså at tannkjøttet (gingiva) sitter tett rundt kronen på tannen.

På neste bilde er det en mild grad av betennelse i tannkjøttet rundt tannen. Dette er en betennelse som kan behandles slik at skaden reverseres helt. Men dersom betennelsen utvikler seg videre kan den begynne å spise på tannens festeapparat, slik at tannroten ikke lenger sitter like godt i kjevebenet.

Dersom dette blir behandlet vil betennelsen kunne stoppes, men får det fortsette å utvikle seg risikerer man altså å miste tenner.

– Alternativet er dessverre at det bare raser videre. Da kan benet trekke seg lenger ned slik at tannen til slutt detter ut, forklarer Gussgard.

Sammenheng med annen sykdom

Men det er ikke «bare» tannløshet du risikerer med ubehandlet periodontitt. Det å gå med en slik betennelsessykdom i kroppen, øker risikoen for andre infeksjoner. I februar meldte Tannlegeforeningen at en studie hadde sett at det kunne være en sammenheng mellom periodontitt og alvorlig covid-19-sykdom.

Fra før vet man blant annet at mennesker med ukontrollert diabetes har større risiko for å få periodontitt, samtidig som ubehandlet periodontitt kan gjøre det vanskeligere å holde et stabilt blodsukker. Videre er det funnet at periodontitt kan øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, og det er sett en sammenheng mellom periodontitt og en rekke sykdommer, uten at alle årsakssammenhenger er helt klare.

– Det har enorm betydning for hele immunforsvaret om du har tannfestesykdom. Du risikerer ikke bare å miste tennene, men du går med en kronisk infeksjonstilstand i munnhulen. Det vil kunne påvirke hele resten av kroppen og hele immunforsvaret, forklarer Gussgard.

– Snikende

Oppdages den i tide, derimot, trenger den ikke å ha alvorlige konsekvenser. Men sykdommen har få tidlige symptomer. For noen kan det gå så langt som til at tennene begynner å dette ut før man drar til tannlege.

– Hva er det da som oftest gjør at man drar til tannlegen?

– Det kan være en løs tann, men det er mer vanlig at de merker at det blør litt når de pusser tenner, eller det kan være at du har fått beskjed av en partner om at «du har forferdelig dårlig ånde», forteller Gussgard.

Bakteriene som dukker opp helt nederst i lommene mellom tannen og tannkjøttet, etter hvert som det gnages på festet mellom de to, kan nemlig merkes godt av enten en partner, eller til og med deg selv. Noen kjenner selv at noe er galt både på smak og lukt.

Men sykdommen gir altså som regel ingen smerter, og noen venner seg til de små blødningene og reagerer ikke i det hele tatt. Hos noen går utviklingen raskt, mens hos andre kan sykdommen få lov til å utvikle seg nesten umerkelig i både år og tiår.

– Det er noe av det som er litt skummelt – at det kommer så snikende, sier Gussgard.

– Det er en grunn til at mange går rundt med periodontitt lenge, og ikke er klar over det før de kommer til tannlegen.

Kan behandles

Periodontitt er altså både mulig å behandle og å forebygge. Foruten andre sykdommer, påpeker Gussgard, er røyking en viktig risikofaktor, og videre kan det være genetisk betinget hvor disponert du er for å få sykdommen.

I alle tilfeller vil det å holde en god munnhygiene redusere risikoen betraktelig.

– Har du ikke sykdommen, så kommer du veldig langt bare ved å bruke tannbørste, sier Gussgard.

Avhengig av hvordan tennene dine står i forhold til hverandre, kan det videre være viktig med tanntråd. Dersom du allerede har fått sykdommen, vil tannlegen hjelpe deg med riktig bruk av såkalte mellomromsbørster i forskjellige størrelser, i tillegg til at du vil måtte møte opp hos tannlege hyppig under behandlingen.

Gussgard er opptatt av at ingen skal kjenne på skam for løse tenner eller for at de har en betennelse.

– Har du kommet deg til tannlege eller tannpleier er det viktig at du får en klapp på skulderen for det, sier hun.

– Noen pasienter kan ha merket at det er en litt løs tann, og får vi renset og ryddet opp så kan det likevel hende at den kan stå i årevis.