På landsbasis mangler nesten 1 av 5 lærerårsverk i skolen en lærerutdanning. I Fredrikstad kommune ansettes det heldigvis ingen i faste lærerstillinger uten lærerutdanning. Likevel vet vi at bakdøren inn til klasserommet dessverre står åpen. Ved fravær blant lærere, hentes det inn vikarer. Det er ofte umulig for skolene å få tak i kvalifiserte vikarer med lærerutdanning, og stort sett settes det derfor inn ukvalifiserte vikarer. Dette vet vi at skjer for både korte og lange tidsperioder, og mange elever i Fredrikstadskolen får mange av sine undervisningstimer uten en lærer med godkjent utdanning.

I 2021 hadde «lærere» uten lærerutdanning ansvaret for 8,5 millioner undervisningstimer i grunnskolen i Norge. Med et gjennomsnittlig sykefravær på ca. 10 % på skolene i Fredrikstad, i kombinasjon med at det nesten ikke finnes kvalifiserte lærervikarer, sier det seg selv at mange timer i Fredrikstadskolen også utføres av ukvalifiserte lærere. Utdanningsforbundet har også tett dialog med våre tillitsvalgte ute på skolene, og vi får klar beskjed om at det brukes mange ukvalifiserte lærervikarer gjennom hele skoleåret.

Så gjør dette noe da, spør kanskje noen? Det finnes jo mange hyggelige og flinke folk uten lærerutdanning, og det er kanskje ikke så vanskelig å være vikar? Selvsagt kan det finnes dyktige enkeltpersoner uten lærerutdanning, og motsatt. Likevel viser forskning at den helt spesifikke lærerkompetansen er viktig for elevenes opplæring.

Lærerne er blant de viktigste personene i elevenes liv. Alle elever fortjener gode lærere som er utdannet til denne viktige og krevende jobben. En lærer må ha god fagkompetanse og kunnskap om elevenes utvikling, hvordan de lærer og hva som motiverer dem. Lærere skal planlegge sitt arbeid etter lovverk og læreplaner. De skal legge til rette for at alle elever, uansett forutsetninger, utvikler seg og lærer best mulig. De må vite hvordan de skal ivareta alle, både barn og unge med særlige utfordringer, men også de som mestrer mer enn forventet.

Lærere må ha kunnskap om hvordan man bygger gode relasjoner til barn og unge, og til foreldrene deres. En lærer må kunne se hele mennesket, forstå hvordan små og store elever tenker, lærer og utvikler seg, og hva som skal til for at de mestrer og har det godt. De må også oppdage om elevene ikke har det bra, og kunne forebygge og avdekke mobbing. Samfunnet vårt er i stadig endring, så en lærer må også være åpen for forandring og nytenkning.

I løpet av en skoledag tar en lærer hundrevis av små og store valg, og disse valgene får betydning for elevene. Valgene kan ofte være motsetningsfulle, og de har ikke nødvendigvis en fasit. En lærer må ha kompetanse og trening i å ta disse valgene. Utdanningsforbundet mener at lærere må ha en utdanning av høy kvalitet hvor de tilegner seg all den nevnte spesifikke kompetansen som behøves i et stadig mer komplekst og krevende yrke. I tillegg er det viktig med veiledning av nyutdannede, samt etter- og videreutdanning for erfarne lærere.

Lærertittelen er dessverre ikke beskyttet, slik andre profesjonsutdanninger som for eksempel sykepleier, elektriker, lege og jurist er. Alle kan kalle seg lærer hvis de er ansatt i lærerstillinger. Det er ikke lett for foreldre å vite om læreren til deres barn har lærerutdanning eller ikke. Likevel får ukvalifiserte lærere også den særlig ansvarsfulle oppgaven som kontaktlærer. Det snakkes for lite om hva samfunnet og elevene risikerer når barn og unge har lærere som ikke er utdannet til jobben sin.

Hva risikerer elevene når lesevansker ikke oppdages, når mobbing ikke blir fanget opp, eller når de får karakterer av noen som ikke har lært hvordan dette skal gjøres? For enkeltelevene som rammes kan konsekvensene bli store og alvorlige. Også i et større samfunnsperspektiv kan det bli svært kostbart. En godt kvalifisert lærer klarer å løfte elevene sine i kunnskap og utvikling på kortere tid enn de som ikke har utdanning til denne viktige jobben. Lærere uten relevant kompetanse og lærerutdanning vil ikke kunne gi elevene en god nok opplæring. Dermed vil flere elever oppleve at de ikke får tilstrekkelig utbytte av undervisningen. Behovet for ekstratiltak blir med andre ord mindre når kvaliteten på den ordinære opplæringen er høy. Å gi elevene utdannede lærere er lønnsomt både på kort og lang sikt.

Nylig ble regjeringen, Utdanningsforbundet, Lektorlaget, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet og KS enige om å lovfeste et fremtidig krav om pedagogisk utdanning for å bli ansatt som lærer i norsk skole. Lovfestingen vil ikke påvirke de lærerne som allerede er ansatt i skolesystemet, og det vil heller ikke fjerne muligheten for midlertidig ansettelse der det er mangel på kvalifiserte lærere. Bakdøra inn i klasserommet vil med andre ord fortsatt stå åpen. Derfor trenger vi politikere som vil satse på skolene – og på lærerne. Husk det når du skal stemme ved høstens kommunevalg. Hva slags utdanning vi gir elevene våre har store konsekvenser for fremtiden. Å satse på utdanning er et politisk ansvar.