Gå til sidens hovedinnhold

Å legge seg flat er ingen erstatning

«At kommunens saksbehandlere gjør feil, må vi nok leve med. Det er også flott at noen innrømmer feilen. Men er det slik at kommunens saksbehandlere kan gjøre feil mot borgerne uten at den økonomiske konsekvensen for borgerne blir erstattet?»

Spaltist

Det fremgår av Fredriksstad Blad (på nettet torsdag) at virksomhetsleder Frode Samuelsen i Fredrikstad kommune hadde feil da han på kommunens vegne krevde 300 kroner pr. dag i leie av småbruker Annike Selmer Thorkildsen da hun ville selge torgvarer i august. «Jeg må bare legge meg flat og beklage overfor søkeren», sier Samuelsen.

Hvis en leverandør til kommunen gjør en feil som medfører at kommunen påføres et økonomisk tap, holder det nok ikke å legge seg flat. Leverandøren vil sikkert få et erstatningskrav fra kommunen. I enkelte bransjer er det også krav om at bedriften skal ha forsikring for å dekke denne risikoen.

At kommunens saksbehandlere gjør feil, må vi nok leve med. Det er også flott at noen innrømmer feilen. Men er det slik at kommunens saksbehandlere kan gjøre feil mot borgerne uten at den økonomiske konsekvensen for borgerne blir erstattet? Å legge seg falt er jo ikke å anse som en erstatning.

En viktig grense

Det er viktig å trekke grensen mellom folkevalgtes myndighet og kommunaldirektørens (tidligere rådmannens) ansvar. Kommunelovutvalgets innstilling – NOU 16:4 – fastslår at «en sterk og tydelig folkevalgt styring av kommunen er viktig både for lokaldemokratiet og for kommunens legitimitet». Det skal derfor være «et tydelig skille der politikerne har oppgaver og rolle som strateger, mens administrasjonen skal holde seg til politiske fastsatte mål».

For å hindre at administrasjonen opptrer eller utnyttes partipolitisk av flertallspartiene og ordføreren, er dette skillet og mandatet uhyre viktig. Men i kommuner der Arbeiderpartiet har flertall alene eller sammen med andre partier, der partiet har ordføreren og fagbevegelsen – og da særlig Fagforbundet – er den dominerende fagorganisasjonen, kan grensene like fullt bli utydelige.

Ordfører-parlamentarisme

At ordføreren har innstillingsrett, politiserer ordførerrollen ytterligere. Det kan føre til at ordføreren – for å få flertall for sitt forslag – sender saksdokumenter bare til sine egne på et så tidlig tidspunkt i prosessen at saken kan avklares på kammerset, og i god tid før opposisjonen kan sette tennene i dokumentene. Det er slik det fungerer i kommuner som styres etter den parlamentariske modellen, der man har fjernet kommunedirektøren og erstattet funksjonen med et byråd eller kommuneråd.

Det er utrolig viktig at opposisjonen – og offentligheten – får de nødvendige muligheter til å vurdere alle politiske utspill i god tid før det gjøres vedtak. Hvis man ikke sørger for det, driver man formannskapskommunen etter det parlamentariske prinsippet. Det er nettopp det kritikerne hevder at ordfører Jon-Ivar Nygård gjør.

Vanskelig å tyde

Det skriftlige notatet fra kommunedirektøren er vanskelig å tyde. Det gir åpninger i flere retninger. I forarbeidene til den den nye kommuneloven understrekes det at alle prinsipielle saker skal avgjøres av folkevalgte organer, og at kommunedirektøren ikke skal kunne delegeres avgjørelsesmyndighet i enkeltsaker som har prinsipiell betydning og som har økonomiske konsekvenser.

Det er vanskelig å se at spørsmålet om å betale varslernes advokatutgifter ikke er et prinsipielt anliggende, men en del av det daglige personalansvaret. Dessuten har varslere sluttet i kommunen, og er derfor ikke lenger en del av kommunedirektørens ansvar.

Varslerne er ingen motpart

Politisk argumenteres det også med at varslerne ikke er en motpart til kommunen, men tvert imot har gjort kommunens innbyggere en stor tjeneste fordi kommunens praksis vil kunne kostet skattebetalerne mange millioner.

Varslersakene er blitt politisk vanskelige for Arbeiderpartiet. Det har gått stor politisk prestisje i saken, og ordføreren slo kraftig til mot forslaget fra opposisjonen om å betale advokatutgiftene. Men nå er det viktig å få avklart grensene.

Kommentarer til denne saken