Gå til sidens hovedinnhold

Å lappe på krøklelinja fra 1879 er både penga og tunga ut av vinduet

«Sats på lyntog. På påler i terrenget. Så alt fra pinnsvin og elg til bønder og boligeiere kan få ha livene sine i fred her nede.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

FB har meget prisverdig punktert Ap-ordfører Nygårds forsøk på å høste stemmer med å 'satse' på toget. Gjennom alle år har Ap satset og satset med flotte ord som fett flesk for å lokke velgere til å gi fra seg stemmen sin. Ren satsing på egne karrièrer. Ved å argumentere på måter som røper at det de i virkeligheten satser på, er at velgerne er dumme.

I et land der halve befolkningen er sysselsatt med å administrere helparten av befolkningen, er Ap-medlemmer overrepresentert i offentlige sektor. Ikke rart Ap har tillit til sine egne i offentlig sektor. Også innen jernbaneutredning.

Det er det liten grunn til. Det utredes og det utredes. På tomgang eller verre, med bomtur på bomtur. Et eksempel: For en del år siden utredet det som da het Jernbanedirektoratet et forslag om ny trasé for toget til København gjennom Halden kommune.

Et forslag var å legge linja lenger nord, gjennom urørt norsk natur og – rett inn i et svensk naturreservat kalt Trästicklan. For det hadde man ikke sett på kartet. Norge stopper jo ved riksgrensa, ikke sant? Så hvorfor bry seg om slike utenlandske rariteter? Når jobben egentlig består i å ha en jobb å gå til frem til du som statlig nordmann er pensjonert?

Nygård garanterer altså at han virkelig skal stå på. For at folk i Fredrikstad skal få spare noen minutter på krøkletoget vårt til Oslo. Ved at milliarder skal brukes. På å rasere enda mer natur, jordbruksjord og de tusen hjem med dobbeltspor. Se på Moss: sentrum er rasert. For våre skattepenger. Uten at utrederne hadde gjort leksa si. Nå etter raseringa er alt satt på vent.

Dette visste Nygård. Men han prøvde seg. Ut fra alle kortslutteres tanke: Det er lov å prøve seg.

Den praksisen er en stor feil ved vårt indemokrati. At den som bruker megafon og store bokstaver, både prøver og klarer å lure nok velgere i en travel og ofte kaotisk hverdag til at de velger feil. Velger noen som bevisst vil lure oss for selv å havne på Tinget. Uten reelle visjoner.

Å lappe på krøklelinja fra 1879 er både penga og tunga ut av vinduet. Herved en visjon som kan bli en realitet: Sats på lyntog. Også kalt skuddtog. Svevetog med topphastighet rundt 1.000 km/t – alt utprøvd. På påler i terrenget. Så alt fra pinnsvin og elg til bønder og boligeiere kan få ha livene sine i fred her nede. Både markavtrykket og klima-ditto blir minimalt.

Fordeler? Fra en stasjon i Nedre Glomma vil det ta mellom kun 5 og maks 20 minutter til Oslo sentrum. Og det samme tilbake. Raskere til Oslo sentrum enn fra Groruddalen eller Holmlia. Transportmessig blir byen vår en sentrumsnær bydel i Oslo. Eller nærforstad, om du vil. Om vi vil. Og omvendt: Hele Oslo som forstad til Nedre Glomma.

Norge har penger nok. Ingeniører nok, særlig i en oljesektor som trenger å avløses gjennom nye jobber.

Vi mangler mest visjoner. Og politikere som tør og evner å tenke lenger enn egen nese og hakk-i-plata-refrengene rekker.

Kommentarer til denne saken