Gå til sidens hovedinnhold

8. mars 2021: Nyfeministene i Fredrikstad – et tilbakeblikk

«Nyfeministene ble ofte tillagt meninger om at mannen var hovedfienden, men selv presiserte de at det var datidens tradisjonelle kvinnerolle som skulle endres.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

8. mars gir ofte liv til minner og ettertanke. Er det lettere å forstå hva som skjer i dag, hvis vi kjenner vår fortid? Hvordan var det å være nyfeminist på 1970-tallet i Fredrikstad, og hva var kampsakene på 8. mars? Hva skrev Fredriksstad Blad den gangen om kvinnekampen? Vi har skrevet en større artikkel i www.Kvinnehistorie.no om dette. Her vil vi gi noen smakebiter fra vårt tilbakeblikk.

Det personlige ble politisk

Kvinneorganisasjonen Nyfeministene i Fredrikstad startet i mai 1974. Det å være feminist, betød at du ville bekjempe kvinneundertrykking og jobbe for kvinnefrigjøring.

Tre viktige kampsaker var selvbestemt abort, flere barnehager og retten til lønnet arbeid. I tillegg var nyfeministene opptatt av økt rekruttering for kvinner i mannsyrker, bekjempe vold mot kvinner og bekjempe det som mange oppfattet som kirkens negative holdninger til kvinnen. Flere Fredrikstad-feminister meldte seg ut av statskirken. De sa også nei til forventningene om å ta mannens navn ved ekteskap.

Kampen var omfattende, og Nyfeministene valgte flat organisering. Det var en ny måte å organisere på. Et viktig utgangspunkt var at det personlige skulle bli politisk, og derfor ble det dannet bevisstgjøringsgrupper som arbeidet med ulike tema.

Skulder ved skulder

Nyfeministene i Fredrikstad var relativt unge, de fleste mellom 20 og 30 år, både med og uten barn. Gjennomgangstonen var å vise søstersolidaritet og stå skulder ved skulder i kampen. Det å være nyfeminist og yrkeskvinne, og samtidig ha ansvar for små barn, var krevende. Opplysningsarbeidet var viktig. Å skrive leserbrev og dele ut løpesedler ble en del av frigjøringskampen.

Her finner du alt om 8. mars på f-b.no

På gruppemøtene ble feministiske bøker som var skrevet av kvinner, presentert og debattert. Det nye tidsskriftet Sirene var populært. Bøkene, Sirene og samtalene i gruppene ble sentrale for bevisstgjøringen. Nyfeministene ble ofte tillagt meninger om at mannen var hovedfienden, men selv presiserte de at det var datidens tradisjonelle kvinnerolle som skulle endres.

Uredde nyfeminister

Fredrikstad-feministene arrangerte en rekke åpne møter med dagsaktuelle tema. Der var det også kvinnekulturelle innslag. Fremmøte av engasjerte kvinner var stort, og journalister fra byens to lokalaviser var til stede og refererte.

Nyfeministene etablerte kontor og organiserte politisk stand i byens sentrumsgate. De mest uredde nyfeministene sto der og forsvarte sine standpunkter. Særlig abortsaken fremprovoserte hatefulle ytringer. Ved kommune- og fylkestingsvalget i 1975 oppfordret de kvinner til å gå inn i de politiske partiene. De jobbet også for å etablere et prevensjonsveiledningskontor og et krisesenter for kvinner som ble utsatt for vold i hjemmet.

8. mars-tog

For å styrke engasjementet for kvinners rettigheter, ble 1975 utpekt til FNs Internasjonale Kvinneår. Nyfeministene inviterte ulike kvinneorganisasjoner i Fredrikstad til demonstrasjonstog 8. mars. Det deltok ca. 100 kvinner og menn.

Du kan lese mer om 8. mars-markeringer i Fredrikstad her.

Seminar og sommerleir

Nyfeministene var del av et større nettverk, og i 1975 inviterte de nyfeministgrupper fra Østlandet til et seminar i Gamlebyen. Fredrikstad-gruppen arrangerte også sommerleir i 1978 på Arisholmen utenfor Fredrikstad. Vi har skrevet tre korte minnehistorier fra nyfeminist-treffene – se faktaboksen under innlegget.

Det kostet å forsvare sine meninger

Det var noen intense år for Fredrikstad-feministene, som stadig måtte forsvare aktiviteter som ble omtalt i de to lokalavisene. Det kostet å stå opp for sine meninger, og mange gikk lei på slutten av 1970-tallet. Det betød også mye at i 1978 ble selvbestemt abort vedtatt av Stortinget. Dette var den store saken for mange.

I løpet av 1979 og våren 1980 ble Nyfeministene i Fredrikstad lagt ned. Noen få, intense, men effektive år var over. Vårt tilbakeblikk er en oppfordring til å markere 8. mars. Vi må ikke bare se tilbake på den kampen som modige kvinner og menn har kjempet, men også se hvilke kamper som gjelder fortsatt.

Vi gratulerer alle med 8. mars-dagen!

Les mer og nyfeministenes utfordringer og kamper

www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-5707 (Hele hovedartikkelen)

www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-5630 (Bevisstgjøringsgrupper)

www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-5635 (Kvinner i politikken)

Korte minnehistorier fra nyfeminist-treffene finnes her:

www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-5633 (Gamlebyen)

www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-5688 (Arisholmen)

www.kvinnehistorie.no/artikkel/t-5629 (Bergen)

Kommentarer til denne saken