300 år siden Tordenskiold døde i mystisk duell

Tordenskiold ligger død på marken etter duellen i tyske Gleidingen 12. november 2020. Hans kammertjener Christian Kold i bønn.

Tordenskiold ligger død på marken etter duellen i tyske Gleidingen 12. november 2020. Hans kammertjener Christian Kold i bønn. Foto:

Av

«Hvordan kunne det ende slik? Mange teorier har blitt fremkastet i de 300 årene som har gått. En rekke bemerkelsesverdige hendelser med et fargerikt personalgalleri har innhyllet duellen i et mystisk slør.»

DEL

KronikkDette er en kronikk, skrevet av en ekstern bidragsyter. Kronikken gir uttrykk for skribentens holdninger.12. november 1720, i grålysningen, ligger en døende mann på sletten Sehlwiese utenfor landsbyen Gleidingen, sør for Hannover. Fra et sår på høyre siden av brystet pipler blodet frem og lager store røde flekker på den hvite skjorten som minner om et skittent Dannebrog. Like ved ligger en kårde. Han puster tungt, men får til slutt presset frem en bønn om at Gud for Jesu blodige unders skyld må vær hans arme sjel nådig, det blir det siste han sier.

Et dramatisk liv har fått en tragisk slutt. Peter Wessel Tordenskiold er død, han har nettopp fylt 30 år. Rådmannssønnen fra Trondheim som rømte hjemmefra i kongens følge og som tenåring har deltatt i slavefartens grusomheter, seierherren fra Dynekilen og Marstrand som nøt kong Frederik IVs gunst, men som også hadde lidd nederlag og blitt såret i kamp, mistet til slutt livet i en duell. Motstanderen var oberst Axel Staël von Holstein, fra Livland (område som nå omfatter deler av Estland og Latvia) som hadde vært i svensk krigstjeneste.

Hvordan kunne det ende slik? Mange teorier har blitt fremkastet i de 300 årene som har gått. En rekke bemerkelsesverdige hendelser med et fargerikt personalgalleri har innhyllet duellen i et mystisk slør.

Lorden gjør den ugifte sjøhelten oppmerksom på en Miss Norris som også er ugift og i tillegg rik og av god familie. Er hun reell eller bare en lokkefugl?

Høsten 1719 går Tordenskiold i land. Noen måneder senere er freden et faktum mellom de to krigstrette landene Danmark-Norge og Sverige.

Hva skal nå en sjøhelt ta seg til?

Han får plass i admiralitetet. Han tar ridetimer. I listen over hans dødsbo finnes en oversikt over hans boksamling som omfattet både geistlige og verdslige bøker på flere språk, deriblant Dantes guddommelige komedie. Han gir bort en anselig mengde av sine våpen til en kjøpmann i Bergen for at de kan brukes til island- og grønlandsfarere.

Fra Tordenskiolds rikholdige korrespondanse kan vi lese at han nå også driver med handel og sjøfart. Men ikke bare det, i kirkebøkene fremgår det at han forlyster seg med fruentimmere. Et par blir med barn. En av de besvangrede får Tordenskiold sågar giftet bort med en kusk, som tar på seg byrden ved farskapet.

I sin romslige leilighet i Strandgade 7 (huset ligger der fremdeles) som Tordenskiold leier av familien Lehn, som var blant Danmarks rikeste på den tiden, er det følgelig stor selskapelighet med saluttering, god mat og dyre viner. Her mottar Tordenskiold Lord Carteret som har vært engelsk ambassadør i Sverige. Lorden gjør den ugifte sjøhelten oppmerksom på en Miss Norris som også er ugift og i tillegg rik og av god familie. Er hun reell eller bare en lokkefugl? Det er ikke utenkelig at lord Carteret ønsket å få ham i tjeneste hos kong Georg I. Tordenskiold lover å komme til England.

Sent i september 1720 bryter han opp med sammen med kaptein Ployart, som var med i slaget ved Marstrand, kammertjener Christian Kold, kusk og visergutt. Han besøker sin bror Caspar Wessel som har blitt kontreadmiral og oppsøker deretter kong Frederik IV på slottet Gottorp, hvor han aller nådigst gis tillatelse til å reise til Tyskland, Frankrike og andre naboland. Har han virkelig tenkt seg til England for å gifte seg og gå i tjeneste hos kong Georg I?

I midten av oktober kommer Tordenskiold til Hamburg, hvor han tar del i selskapeligheter og feirer sin 30-årsdag. Hos den danske utsendingen Hagedorn, deklamerer dennes sønn, som senere skulle bli en kjent dikter, et dikt til Tordenskiolds ære, hvor han i en av strofene ytrer et håp om at sjøhelten aldri må dø.

Omtrent samtidig som Tordenskiold forlater København i september ankommer hans husvert Abraham Lehn Hamburg. Under oppholdet blir Lehn forespeilet å få se den syvhodede slangen som er beskrevet i Johannes åpenbaring (13.1). Den unge mannen lar seg lokke. Da det hele trekker ut blir det foreslått å korte tiden med hasardspill. Lehn taper stort. Dette kommer senere Tordenskiold for øre.

Etter noen uker i Hamburg reiser Tordenskiold videre til Hannover. 9. november, treffer han Stäel von Holstein, eieren av den mystiske slangen som hadde deltatt i kortspillet med Lehn, i et selskap. Tordenskiold sparer som vanlig ikke på kruttet og uttaler seg kritisk til hasardspillernes fremferd i Hamburg. Det kommer til en heftig krangel mellom de to herrer som ender i slagsmål. Stäel von Holsten forsøker å angripe Tordenskiold med kårde, men ender selv opp med å bli stokk-prylt av viseadmiralen.

Den mørbankede obersten utfordrer Tordenskiold til duell, utfordringen blir gjentatt dagen derpå. Mye tyder på at Tordenskiold egentlig ikke ønsket noen duell, da han hadde tenkt seg videre til Berlin.

10. november spiser Tordenskiold middag hos den engelske kong Georg I som også er kurfyrste i Hannover. Kongen prøver å avverge duellen og insisterer på at om dersom den finner sted, får det ikke skje på hannoveransk territorium. På det som skal bli den siste kvelden i Tordenskiolds liv er han atter i et selskap, her blir igjen oppfordret til å akseptere utfordringen til duell. Det var jo et spørsmål om ære, og slikt kimset man ikke av på den tiden. Tordenskiold aksepterer.

MInnesmerket over Tordenskiold i landsbyen Gleidingen blir hvert år besøk av en rekke nordmenn og dansker, heter det på hjemmesiden til byen Laatzen, sør for Hannover. Stenen er fra Hankø.

MInnesmerket over Tordenskiold i landsbyen Gleidingen blir hvert år besøk av en rekke nordmenn og dansker, heter det på hjemmesiden til byen Laatzen, sør for Hannover. Stenen er fra Hankø. Foto:

Siden han har blitt utfordret, kan han velge våpen. Som offiser er han ikke ukjent med fektekunsten, men han er først og fremst kjent som en fremragende skytter. Ulempen med skytevåpen i en duell er at det kan ende med døden. Med kårder holder det med et stikk som riktignok kan være blodig men ikke nødvendigvis dødelig, for å gjenopprette den tapte æren.

Trolig hadde Tordenskiold intet ønske om å drepe Stäel von Holstein, til det var uenigheten dog for bagatellmessig. Han velger derfor kårder. Som sin sekundant får han oberstløytnant Georg Otto von Münchhausen, faren til løgnhistorie-baronen med samme navn. Sicre, en fransk offiser som var til stede da Carl XII falt på Fredriksten, og som noen har hevdet skal ha skutt «kungen», blir Stäel von Holsteins sekundant.

Klokken fem morgenen 12. november oppsøker von Münchhausen Tordenskiold, som etter å bedt sin morgenbønn, tar imot ham. Sekundanten informerer Tordenskiold om at Stäel von Holstein skal ha reist til Hamburg. Det blir altså ingen duell! Men, siden Tordenskiold har akseptert utfordringen må han møte opp. De gjør seg klare, men før de reiser spør kammertjeneren Kold Tordenskiold om han skal ta med pistolene, dette blir avslått.

På reisen til duellstedet Gleidingen, en landsby som lå i bispedømmet Hildesheim og således utenfor kurfyrstedømmet Hannover, rir plutselig von Münchhausen fra følget. Litt senere kommer han tilbake med melding om at Stäel von Holstein allikevel har møtt opp og at duellen skal finne sted! Da utbryter angivelig Tordenskiold: «Da var det ille jeg ikke lod tage mine pistoler med».

På sletten Sehlwiese i Gleidingen møtes duellantene. Kold mener at Tordenskiolds pyntekårde ikke er egnet til duell og tilbyr ham sin. Dette blir avslått og kammertjeneren blir holdt tilbake for ikke å gjøre skam på sin herre. Tordenskiold skal angivelig ha prøvd å avverge duellen og ment at det hele hadde fått en svært uheldig utvikling, til liten nytte. Stäel von Holsten gjør et utfall som Tordenskiold parerer.

Som sin sorti retter Tordenskiold, i kjent stil, et støt energisk og trolig en tanke overilet mot sin motstander, som unngår dette og i stedet treffer Tordenskiold med klingen under høyre armen. Støtet er så kraftig at det kommer ut ved skulderen. Tordenskiold blør kraftig og faller. Han roper på kammertjeneren som holdes tilbake, inntil Stäel von Holstein sitter trygt på hesteryggen. Kold iler så til og Tordenskiold dør i hans armer bare noen minutter senere.

Muligens hadde Nietzsche rett når han hevdet: Dø i rette tid!

Kisten ankommer København og blir senket i krypten i Holmen kirke 3. januar 1721 uten noen form for bisettelse. Sarkofagen slik vi kjenner den i dag, kom først på plass nesten 100 år etter duellen, i 1819 og brystrelieffet 1823.

Den syvhodede slangen som spilte en viss rolle i dette dramaet, var en del av byttet som grev Königsmarck, som var general på svensk side under 30-års krigen, fikk med seg under beleiringen av Praha i 1648. Gjennom inngifte i Königsmarck-ætten fikk Stäel von Holstein tak i slangen og brakte den til Hamburg.

I 1735 kom den kjente svenske botanikeren Carl von Linne til Hamburg, hvor borgermesteren stolt viste ham det angivelige uhyret, også kjent som Hamburg hydra. Da von Linne avslørte at slangen bare var et falsum; en kropp med påklistret slangeskinn med hoder og klør fra røyskatter, ble han så upopulær at han måtte rømme fra byen.

På duellstedet Sehlwiese ble det 12. november 1958 avduket en minnesten over Tordenskiold, den er fra Hankø.

Historien om duellen som tok livet av Tordenskiold, er bemerkelsesverdig og har gitt grobunn for konspirasjonsteorier. I løpet av sine 30 år rakk han meget, og gikk fra å være matros til adlet viseadmiral. En slik karrière har nok gitt ham motstandere og vakt både forargelse og misunnelse. Han hadde et hissig gemytt som sikkert ikke gjorde saken bedre.

Foranledningen og hendelsene rundt duellen er godt dokumentert. Det finnes fem kilder som er datert november 1720, en av disse er Staël von Holsteins egen beretning. I Rothes Tordenskiold-biografi er kammertjener Kolds versjon gjengitt. Boken utkom 1747 altså 27 år etter duellen. I litteraturen som fulgte, har mange teorier om komplott, våpenvalg og lengde på kårdene blitt lansert.

I de opprinnelige kildene er det vanskelig å finne spor av en sammensvergelse som hadde som formål å ta livet av Tordenskiold. Men mange spørsmål er fremdeles ubesvarte. Mye kan tyde på at en rekke uheldige omstendigheter – og Tordenskiolds personlighet – førte til hans brå død. Hva som hadde skjedd videre om Tordenskiold hadde overlevd, blir et hypotetisk spørsmål.

Muligens hadde Nietzsche rett når han hevdet: Dø i rette tid!

Kilder:

Caspar Peter Roth, Peder Tordenskiold, København 1747

Oswald Kuylenstierna, Tordenskiold Nordens ryktbaraste sjöhjälte, Mariestad 1930

Olav Bergersen, Viceadmiral Tordenskiold Bind II, Trondhjem 1925

Tordenskiolds brev, Oslo 1963

Frits Remar, Kongens beste mann, komplottet mot Tordenskjold, Oslo 1970

Per Eilstrup, Tordenskiold Peter Wessel og hans tid, København

Guthorm Kavli, I Tordenskiolds kjølvann, Oslo 1990

Friedrich Nietzsche, Slik talte Zarathustra, 8. Opplag, Oslo 1993

Dan H. Andersen, Tordenskjold, en biografi om eventyreren og sjøhelten, Oslo 2006

wikipedia

Skriv ditt leserbrev her «

DELTA I DEBATTEN! Vi oppfordrer leserne til å bidra med sine meninger, både på nett og i papir

Artikkeltags

Kommentarer til denne saken

Kommentarfeltet er stengt. Det åpner igjen klokken 08:00.