Onsdag klokken 12 samlet 100 personer seg i Lykkebergparken for å minnes Lejla Selaci, Andrine Bakkene Espeland og de som mistet livet i terrorangrepet 22. juli.

– Jentene våre, vi tenker på dere og savner dere så inderlig, sier leder i AUF Fredrikstad, Malin Krå Simonsen i sin sterke tale.

Det er ikke solskinnet i Lykkebergparken som sørger for en varm minneseremoni. Unge som voksne gir hverandre støttende klemmer og et klapp på ryggen. Det er ett minutts stillhet, kransenedleggelse og to vakre taler.

– Tøft å se pårørende

– Når man sier ordene høyt blir alt så realistisk. Jeg kunne se etterlatte og pårørende, de som har opplevd det og da blir man beveget, sier AUF Fredrikstads leder Malin Krå Simonsen til Fredriksstad Blad etter minnemarkeringen.

AUF-lederen mintes ikke bare de to engasjerte jentene, men undret på hvordan man i fremtiden skal snakke om 22. juli.

– På en slik dag får man det sterkt tilbake igjen. Man gjør seg opp noen tanker om hvordan man skal kunne forklare det som hendte og det er vanskelig å kjenne på.

Ordfører Jon Ivar Nygård trakk spesielt frem jentenes engasjement i lokalpolitikken.

– Det kan synes lenge siden nå, at noen av oss dro i gang kommunevalgkampen 2011. Vi delte ut roser på forsommeren. Med oss var to unge lovende AUF-jenter, Andrine og Leijla. De utstrålte stor glede over å få være med å gjøre et viktig arbeid for lokaldemokratiet, sier ordføreren i sin tale.

– Viktig å minnes

Ordføreren oppfordret til å bruke markeringen til å stå opp for viktige felles verdier og forsvar for det flerkulturelle Norge som terroristen ønsket å ramme.

– Hvordan ser du for deg at vi skal markere 22. juli fremover?

– Jeg tror vi må høre litt med de berørte og AUF om hva deres ønsker er. Jeg føler vi i Fredrikstad har lagt oss på en enkel og verdig markering og det er ikke noe som tilsier at vi bør slutte med det så lenge det er noe folk ønsker, sier ordføreren.

AUF-lederen tror minnemarkeringene kan være en viktig påminner i årene som kommer.

– Når man var oppe i det tenkte man at dette skjer bare en gang og kun ett vondt menneske kan få seg til å gjøre sånt, og så ser man at det fortsetter, nå senest i Tyrkia, sier hun og fortsetter:

– Da er det viktig å verne om de verdiene vi står for og kjemper for, og slike minnemarkeringer kan kanskje få oss til å tenke etter – hva kan vi gjøre for at dette ikke skal skje igjen?