FNs internasjonale dag mot rasediskriminering markeres 21. mars. Millioner av mennesker verden over opplever diskriminering på bakgrunn av rase, hudfarge, avstamning, nasjonal opprinnelse eller etnisk opprinnelse. (fn.no)

I en ny undersøkelse fra UNICEF Norge om rasisme blant barn og unge, svarer 37 prosent at de har blitt utsatt for rasisme på grunn av hvordan de ser ut. Av de som svarte at de hadde blitt utsatt for rasisme, svarte 57 prosent at det skjedde på skolen, 13 prosent på internett/some, 4 prosent på en fritidsaktivitet, 7 prosent av venner/familie, 2 prosent på jobb og 17 prosent svarte andre steder.

Opplæringsloven forplikter skolen til å ha nulltoleranse mot mobbing, vold, diskriminering og trakassering. Likevel viser rapporten at mange barn og unge opplever at de enten ikke blir tatt seriøst, eller at de ansatte ikke vet hvordan de skal håndtere vanskelige situasjoner som oppstår. Hvis barn og unge opplever rasisme på sin viktigste sosiale arena, kan det skape utfordringer for hvordan de opplever tilhørighet til storsamfunnet. (UNICEF Norge, 17.03.22)

Den norske skolen skal være inkluderende. Alle elever skal få like muligheter til å utvikle sine evner. Skolen er også lovpålagt å arbeide for å fremme et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev skal oppleve trygghet og sosial tilhørighet. Skolen er en arena hvor barn og unge tilbringer mye tid. Nettopp derfor er det urovekkende at en så høy andel opplever rasisme i et så stort omfang.

I Fredrikstad bor det ca. 82.000 mennesker. 20 prosent av våre innbyggere har en annen landbakgrunn og er i statistikken definert som innvandrere eller norskfødte med innvandrerforeldre.

Jeg møter flotte ungdommer fra Fredrikstad gjennom flere av prosjektene jeg arbeider med. Flere av dem melaninrike. Rasistiske utsagn og påstander der man tillegger mennesker ulik verdi basert på utseende, er noe våre ungdommer ofte møter i sin hverdag. Det er vondt å lytte til. Historiene de forteller fra skolen eller arbeidsplassen bekrefter undersøkelsen fra UNICEF. I tillegg blir ikke opplevd rasisme møtt med det alvoret det fortjener.

På Debatten i forrige uke snakket forskeren Sigrun Maria Moss om hvordan vi styrer atferden vår etter å kategorisere menneskegrupper i inn og ut grupper, eller – oss- og – dem. Dette påvirker hvordan vi ser på verden, og har konsekvenser for samfunnet vårt. Diskriminering har en svært ødeleggende effekt både på enkeltmennesker og på samfunnet som helhet. (fn.no)

På flere av de offentlige bygningene i Fredrikstad er det et klistremerke hvor det står Rasismefri sone. Fredrikstad kan fortsatt oppleves som et ganske segregert samfunn og det skal mer til enn et klistremerke for å endre dette. Fredrikstad er et mangfoldig samfunn, innbyggerne våre har ulik bakgrunn, utseende, religion eller legning. Vi bør ha fokus på å se likheten og verdien i det å være menneske uavhengig hva man tror på, hvem man er glad i, eller antall pigmenter i huden. Som samfunn bør vi arbeide for inkludering og mot rasisme.

Det er en jobb som må gjøres, men den kan ikke gjøres alene. Skoler og arbeidsplasser har et ekstra ansvar i å lære mer om rasisme og hvilke konsekvenser det har for den enkelte, for storsamfunnet og dermed arbeide forebyggende og inkluderende. Vi kan alle jobbe for økt kunnskap og holdningsendringer.

Vi bør slutte å snakke om innvandrere, oss og dem, og møtes som innbyggere selv om vi er ulike. Hver og en av oss har sin unike innsikt og kompetanse, sammen får vi en utvidet innsikt og økt kunnskap. Mangfold er en ressurs, og bør møtes med åpenhet, respekt og forståelse. Ikke frykt, hat eller rasisme.

Alle mennesker er født frie og med samme menneskeverd og menneskerettigheter.

FNs verdenserklæring om menneskerettigheter, artikkel 1