Gå til sidens hovedinnhold

115.000 fattige barn. Smak litt på det tallet, etthundreogfemtentusen

«Regjeringens prioriteringer vil bli fulgt nøye, også fra vår utkikkspost. Lokale representanter for det nye flertallet likeså, som Jon-Ivar Nygård.»

Debattinnlegg Dette er et debattinnlegg, skrevet av en ekstern bidragsyter. Innlegget gir uttrykk for skribentens holdninger.

Høstens stortingsvalg er tilbakelagt og ikke uventet endte det med et rødgrønt flertall. Vi i Kirkens Bymisjon adresserer tydelige forventninger til den kommende regjeringen. Det ville vi for så vidt gjort uavhengig av om flertallet var rødgrønt eller borgerlig.

Forskjellene øker i vårt samfunn. Gapet mellom de som har minst og de som har mest, øker. Ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB) har én av fem det trangt økonomisk, og antall barn som vokser opp i fattigdom skyter fart og har tredoblet seg siden 2001. Vi snakker om 115.000 barn. Smak litt på det tallet, etthundreogfemtentusen. Det er mange.

Og et ikke ubetydelig antall bor i vårt nedslagsfelt, i våre lokalsamfunn; Fredrikstad, Moss, Sarpsborg, Halden og Indre Østfold.

Slik kan vi ikke ha det. Norges kanskje viktigste kapital er tillit, overfor myndigheter, på tvers av sektorer og mennesker imellom. Den må for all del ikke forvitre på grunn av økende forskjeller og utenforskap, slik vi ser i en del land. Derfor ønsker vi i Kirkens Bymisjon å være så konkrete og tydelige som mulig, når vi forventer at den nye regjeringen bekjemper selve fattigdommen og ikke bare lindrer symptomene. Les våre punkter lenger ned.

Valgkampen viste oss at Kirkens Bymisjons rapport «Snakk om fattigdom», som ble lansert høsten 2019, på et vis har blitt tatt på alvor. Temaet har stått sentralt, men fattigdom er et vanskelig tema, ikke minst i et velferdssamfunn som vårt, hvor flertallet har det meget bra materielt.

Vi snakker om ulikhet forårsaket av det vi kan kalle systemfeil, fordi den skaper unødvendige forskjeller.

Fattigdom, eller vedvarende lavinntekt, er et relativt begrep. Ikke bare langs aksen land og verdensdeler, men faktisk også mellom by og land i Norge, eller mellom bydeler i en storby. Følgelig er det ingen fullgod definisjon på hva som er fattigdom, intet godt svar med to streker under svaret.

SSB benytter gjerne følgende metode i rapporter om økonomi og lavinntektsgrupper: Slå sammen husholdningsinntektene gjennom en periode på tre år, og deretter definere alle dem med en gjennomsnittlig inntekt lavere enn 60 prosent av mediangjennomsnittet i samme periode.

Vi har som nevnt store forventninger til at en ny regjering prioriterer kampen mot utenforskap, og klarer å snu utviklingen med økende sosial og økonomisk ulikhet.

Kirkens Bymisjon vil trekke frem følgende politikkområder:

■ Kamp mot fattigdom og ulikhet

■ Mer forebygging og skadereduksjon i ruspolitikken

■ Helsehjelp til papirløse

■ Satsing på barn og unges psykiske helse

■ Mer inkluderende arbeidsliv – et arbeidsliv for alle

■ Sosial dumping og arbeidslivskriminalitet

■ Forutsigbare rammevilkår for ideell sektor

Skal vi klare å snu trenden med økende ulikheter og de mange konsekvensene av det, må regjeringen ta flere og aktive grep. Kirkens Bymisjon vil fremheve disse konkrete forslagene i en mest mulig samordnet og helhetlig satsing på området:

1. Sette kampen mot økende ulikhet og fattigdom som en hovedprioritet i stortingsperioden.

2. Fremme forslag om et mer rettferdig og omfordelende skattesystem.

3. Øke barnetrygden og sikre at ingen kommuner inkluderer barnetrygden i beregningsgrunnlaget for sosialhjelp.

4. Sikre trygde- og støtteordninger som gjør at alle har et sikkerhetsnett godt nok til å forsørge seg selv og familien, også ved langvarig sykdom og uførhet.

5. Føre en mer sosial boligpolitikk.

6. Føre en mer sosial sosialpolitikk – bygge opp igjen sikkerhetsnettet i folketrygden og øke stønadene slik at det går an å leve av dem.

Hvorfor er dette så viktig? Ulikhet er helt normalt, vil mange mene. Og det er jo riktig. Ulikhet og mangfold er vel og bra, og det er selvsagt helt greit at noen er rike og formuende også. Det er ikke det det dreier seg om. Vi snakker om ulikhet forårsaket av det vi kan kalle systemfeil, fordi den skaper unødvendige forskjeller. En ulikhet som må motarbeides med tungt politisk skyts, slik at flest mulig kan delta i samfunnet og bidra til seg selv og samfunnsøkonomien.

Det er en kjensgjerning at vi mennesker har behov for tilhørighet. Når barn og ungdom føler på ensomhet og utenforskap forårsaket av fattigdom, kan det lett føre til utvikling av psykiske lidelser og angst. Følgeeffekter av dette vet vi kan være høyt skolefravær, store kunnskapshull og nedsatt mestringsfølelse. Resultatet for noen er at man faller helt ut av skolegangen. Ulike former for radikalisering ligger også på lur i kjølvannet.

Vår rapport nevnt ovenfor har dokumentert alvoret ved å vokse opp i fattigdom. Det går utover helt grunnleggende behov: Mulighetene for å delta (skole, jobb), ernæring, helse, klær og utstyr, bosituasjon med mer. Akkumulert betyr dette ofte én ting: Problemer.

Konsekvensene er med andre ord store, ikke bare for personene det berører, men for samfunnet som sådan. I et samfunnsøkonomisk perspektiv mister vi verdiskapning og ressurser, og i stedet påføres utgifter. Alt henger sammen med alt, er det noe som heter. Er det ikke nettopp derfor lurt å investere litt mer i grep som bidrar til at flere av oss opplever å være innafor i fremtiden?

Pandemien har også forverret situasjonen for mennesker i utsatte livssituasjoner. Kirkens Bymisjon frykter flere «korona-fattige» – vi opplever økt pågang av folk som henter gratis mat, for eksempel. Og, uten å male fanden på veggen: Der utenforskap øker og fellesskap forvitrer, settes gjerne grupper opp mot hverandre, og øker den sosiale spenningen. Det er det ingen som ønsker. Det er det ingen som er tjent med.

Les også

Viktig for Kirkens Bymisjon: Null moms vil bety 380.000 mer til frivillig innsats

Kirkens Bymisjon, og mange med oss, jobber med bred palett for å bidra til inkludering, deltagelse og at mennesker kan få oppfylt sine rettigheter. Samspillet med myndigheter som både legger økonomiske rammer og politiske føringer, er alfaomega. Regjeringens prioriteringer vil bli fulgt nøye, også fra vår utkikkspost. Lokale representanter for det nye flertallet likeså, som Jon-Ivar Nygård. Men også øvrige dedikerte representanter fra alle partier, på den såkalte Østfoldbenken i det nye Stortinget. Vi ser frem til samtaler og fokus på muligheter og løsninger.

Til slutt et lite hjertesukk. Kirkens Bymisjon driver som kjent flere lavterskeltiltak for personer med rusavhengighet og psykiske helseutfordringer. Vi ser daglig de negative konsekvensene av rusmiddelbruk (lovlige og ulovlige rusmidler) for enkeltmennesker og samfunnet. Forslaget til rusreform er nylig behandlet av Stortinget, og vi vil at en ny regjering skal jobbe videre med en kunnskapsbasert ruspolitikk med et mål om å få til en reell vridning fra straff til helse. Her må flere vise mot og endringsvilje.

Samfunnet vi lever i er på mange måter et produkt av oss selv. Ønsker vi å bli møtt med raushet og et smil i hverdagen, må vi gi raushet og smil. Ønsker vi at flest mulig skal delta og oppleve fellesskap, må vi legge godt til rette og invitere til det. Ønsker vi at folk skal kunne forsørge seg selv, må vi minske barrierer for arbeid og samtidig forvente innsats. Ønsker vi å redusere fattigdom og tilhørende utenforskap, må vi prioritere bedre.

Kommentarer til denne saken