Kun én taper i uforsonlig personkonflikt

FFK-skuta er lekk, vannet fosser inn og det er tiltagende slåsskamp om plassene i livbåten. Det foregår nå en kamp der det handler om å redde sitt eget navn og rykte – og det er forståelig nok.

Føler man urettferdighet, ønsker man å kjempe. Det er vanskelig å si hvem som har vært verst, men før det blir verre enn verst, synes det som om ingen evner å tenke at én part taper uansett: FFK.

Klubben er allerede hardt straffet i Raio Piiroja-saken med svekket omdømme, og ikke minst på etterskudd i det daglige arbeidet. Klubbleder Svein Johannessen vil ikke ta gjenvalg – det hadde vært lettere å overtale ham uten skattesaken. Og nå sist: Sykemeldingen til styreleder i FFK Sport AS, Frode Kværneng. Det er et nytt, tungt skudd for baugen for FFK.

Kværnengs rolle i jobben med å redde FFK fra konkurs har vært betydelig, sammen med Svein Johannessen. Nå er han den første Piiroja-saken har fått faktiske konsekvenser for.

Kværneng sier han ikke forsto at han var siktet i saken – selv om han 19. desember i fjor skrev under på et avhør der det tydelig sto at han var det. Det er en påstand det er mer enn vanskelig å forstå.

Og det finnes alltid et motiv bak en løgn

Har man ingen erfaring med politiavhør, siktelser, tiltaler eller rettssaker, kan det være rom for at opplevelser er forskjellige. Og det finnes alltid et motiv bak en løgn. Slik sett er det vanskelig å se hva Kværnengs motiv for ha løyet skal være, ikke minst med tanke på at politiet per i dag har siktet svært mange som har hatt en rolle i FFK-systemet de siste sju årene.

Men det hjelper ikke. Om Kværneng har løyet eller ei vet han bare selv, og slik saken har utviklet seg spiller det ingen rolle heller. Troverdigheten i FFK-systemet er svekket uansett. Kværneng burde, med all sin erfaring og som helt sentral i FFK Sport AS, ha klarert med politiet om han var siktet eller ikke. Det hadde vært ryddig. Det hadde vært fair å si «jeg er også siktet», og latt øvrige styremedlemmer og aksjonærer avgjøre habilitet.
I stedet ble en eim av spekulasjoner liggende i luften. Da tåken lettet, var det for sent. Tabben var begått.

Samtidig er det viktig å sette Kværnengs rolle og hans handlemåte i et større perspektiv, og ikke glemme hva saken handler om: Har FFK unndratt skatter og avgifter, hvem har vært involvert og hvem har visst? Enkelt fortalt: Er noen skyldig i skattesnusk?

Skatt Øst og politiet legger mye prestisje i saken. Lovbrudd og skattefusk er alvorlig og det straffes hardt. Å unndra skatter og avgifter er på mange måter det samme som å rane din egen nabo – for å betale skatt, og på den måten bidra til fellesskapet, er grunnstenen i velferdssamfunnet Norge. Sniker du deg unna, må naboen betale mer. I prinsippet. Derfor er anklagene alvorlige.

Sniker du deg unna, må naboen betale mer. I prinsippet. Derfor er anklagene alvorlige.

Nå skal det ryddes opp i en ukultur Skatt Øst mener eksisterer innen norsk toppfotball, og som etter alle solemerker ikke har vært et unikt fenomen i Fredrikstad. Like fullt er det FFK som er klubben det skal statueres et eksempel med.

Skatt Øst og politiet balanserer på en skarp knivsegg. Ressursbruk satt opp mot angivelig unndratt beløp, underbygger argumentet om at dette først og fremst er en prestisjesak.

Skattesnusk foregår i alle samfunnslag, både privat og i næringslivet, og med den tanken i bakhodet er det naivt å tro at det aldri har vært tatt straffbare snarveier innen fotballen. Men det er langt frem til et endelig utfall i Raio Piiroja-saken. Etterforskningen er kompleks. Og der saken står i dag, virker det helt åpent. Det kan bli frafall av alle siktelser, eller påtale og dom. Ingen vet.

Mens mange slåss for sitt eget navn, dras én part snart under vann: FFK.