Hit pleide Vreeswijk å gå

Cornelis Vreeswijk satte pris på god mat og drikke – og godt selskap.

– Det er ju nu han är på höjden, för fan, buldrer Silas Bäckström og kikker vennlig over brillekanten.

«Medborgare, Godafton!»

Trubadurens gamle polare og produsent driver Cornelissällskapet og Cornelismuseet i Gamla Stan i Stockholm.

Her har han samlet memorabilia fra Vreeswijks femtiårige liv og over førti album, og strømmen av Cornelis-fans til museet er jevn.

Mer enn tjue år etter sin død selger den svensk-hollandske rimsmeden fremdeles godt, og i november kommer filmen om hans liv – «Cornelis» – med arbeidstittelen «Medborgare, Godafton!».

– Cornelis hilset publikum på den måten, forklarer Bäckström.

– Han omtalte alle som «medborgere».

Polaren Pär

I Vreeswijks tekster møter vi gjerne trubadurens mer drikkfeldige medborgere, som Fredrik Åkare, Ann Katarin og Sportiga Marie.

Den kanskje mest kjente, Polaren Pär, opptrer ofte som Cornelis’ svirebror, men ifølge Silas Bäckström kan Pär like godt ha vært visesangerens alter ego.

– Cornelis drakk jo og festet mye i perioder. Men det var også da han skrev best. Særlig dagen derpå – i fylleangst. Da skrev han sine sosialreportasjer. Og de er like aktuelle i dag, påpeker han.

Stamsteder

I visa «Polaren Pär är kärlekskrank» skåler Pär hos Ann-Katarin, mens i sangen «Polaren Pär på sosialen» møter vi svirebrødrene på Stockholmskroa Den Gyldene Freden.

– Cornelis ville ha brennevin og husmannskost på hvit duk, vet du, blunker Silas Bäckström.

– Og det fikk han på steder som for eksempel «Freden» og Tennstopet.

På Den Gyldene Freden i Österlängatan har gjestene nytt tradisjonskost siden 1722, og her har både Carl Michael Bellman, Andres Zorn og Evert Taube hatt sine stambord.

Favorittøl

Ifølge stedets høflige restaurantsjef pleide Cornelis Vreeswijk og turnékompis Fred Åkerström å heve brennevinsglassene ved hjørnebordet ut mot gata.

– Vi drikker bare Gotlands-øl, ler imidlertid Kenneth og Britt Jademo. De to Freden-naboene nyter favorittølet sitt utenfor Cornelis’ vindu.

– Det er jo blitt så dyrt her. Det er ikke sånn som på Vreeswijks tid lenger.

Inne på kroa glir stramme kelnere i ankelside forklær diskré rundt bordene.

Det serveres fremdeles tradisjonsrik svensk mat på Den Gyldene Freden, men i dag er til og med «bullar och mos» verdt Bib Gourmand – betegnelsen for «god mat, til moderat pris» i Guide Michelin.

Tinnkrus og tåkeprat

Har du plass til mer mat, eller kanskje bare øl, byr Tennstopet, eller «tinnkruset», på selskap også etter middagstid.

Serveringsstedet på Odenplan i Vasastan ligger utenfor André Michelins matkart, men tilbyr flere typer drikke, og større takhøyde.

Hjemmekoselige takkroner lyser varmt ned på reklameskilt for sprit og sofaer i rød plysj, og den umiskjennelige eimen av gulvtepper med ølskvulp gir stedet et godt brukt, men romslig preg.

– Cornelis brukte å sitte i hjørnet ved vinduet der, opplyser nok en servitør.

– Har aldri sett’n! anmerker stamgjest Lars Lindgren, fra den andre siden av tappetårnskogen, mens han forgjeves prøver å snu seg mot vindusbordet.

Cornelis-viser

Den gamle brune kroa har fremdeles plenty med «stammisar», og langs den velbrukte bardisken går praten om livet og døden, Sverigedemokratarne og Hammarby Fotboll. Og alle har et forhold til Cornelis.

– Han hadde jo så mange hits. «Hönan Agda» for eksempel, det var en populær Cornelis-vise, ikke sant brorsan? spør smørblide Lars Wenman og nikker mot høyre.

– Cornelis bodde på Söder, svarer lillebror Bengt smilende, og uten sammenheng.

– Akkurat som jeg!

Definitivt tilholdssted

Den siste tiden han levde holdt Cornelis Vreeswijk hus i bydelen Södermalm, eller Söder, i Stockholm.

Her finnes i dag en liten park til hans ære, og «Mosebacka», en av Vreeswijks favorittspillesteder, holder fremdeles åpent.

På Cornelis’ dødsdag, 12. november, arrangeres årlige minnekonserter i den store Katarinakyrkan, og på kirkegården bak står gravsteinen hans.

Man blir kanskje ikke enige om hvor Cornelis satt og drakk – her ligger han i alle fall.