Kule Kyles store filmår

– Faren min pleide å irritere mora mi med å si at «det tar vi på hæl'n», forteller Kyle Chandler.

Skuespilleren – en middels høy, mørk kjekkas av klassisk Hollywood-merke – har benket seg på et matchende London-hotell.

– Det har vært mitt motto også. Jeg hadde aldri noen plan om å slå meg opp i denne bransjen, hevder han videre.

– Det begynte som et tog som dundret forbi. Så var det noen som grep fatt i meg og slengte meg om bord.

Emmy-vinner

I det siste har Chandler fått bra betalt for sin tilbakelente tilnærming til skuespilleryrket. I september ble han tildelt Emmy-pris for fastjobben som fotballtrener i NBC-serien «Friday Night Lights».

Og nå, når kritikerne og bloggerne gjør opp status for filmåret 2011, figurerer han på tallrike topplister takket være innsatsen i J.J. Abrams' sci-fi-eventyr «Super 8» (DVD-slipp 14. desember).

Skjønt sci-fi-eventyr: Chandler mener den Spielberg-produserte og -inspirerte historien er så mye mer enn det.

– Den er like hjertevarmende som den er oppfinnsom og skremmende. Da jeg så resultatet, smilte og gråt jeg parallelt, sier han.

– For to av skikkelsene handler det om å bli voksen. For to andre handler det om å komme over en stor sorg og finne hverandre. Du får litt av alt her i gården.

70-tallskamerater

Chandler tolker politimannen Jackson Lamb, som er blitt alene med sønnen Joe (Joel Courtney) på tampen av 70-tallet. Det hjelper ikke på den allerede trykkende stemningen at et blodtørstig utenomjordisk monster herjer i nabolaget.

– Denne fyren har sitt å stri med. Han har mistet kona, og må finne ut av sakene mens hele byen står på hodet. Men selv om det er det ene hinderet etter det andre, er det sånt som er morsomt å spille. Jeg lot meg rive med.

– Kjente du Joel fra før?

– Nei, og i åpningen skal det være et kommunikasjonsproblem mellom ham og meg. Altså var det kun fordelaktig da vi tok fatt på oppgaven. Det gjorde heller ingenting at Joel ikke hadde jobbet noe særlig før.

Fikk flashback

– Fikk du flashback da du så gutterommet hans?

– Ja, jeg var 14 i 1979, så da jeg kom inn på settet, hadde jeg lyst til å stjele alt jeg fikk øye på. Det var forstørrelsesglass der, et modellfly som hang fra taket, og tidlige computerspill. Det var som å gjenoppleve min egen barndom, helt ned til plakatene på veggene.

– Drev du òg med Super 8-film?

– Niks, men vi hadde alltid sånt kamera i familien – selv bestefaren min hadde et. En ting som gjorde meg sjalu her, var at vi dessverre ikke har lyd på opptakene i arkivet hjemme. Jeg vil aldri få høre fatter'ns stemme igjen, fordi han var for gjerrig til å kjøpe mikrofon!

Ny vår

En annen ting Chandler vil huske fra «Super 8», er scenene som ble til med lokalbefolkningen i Weirton, West Virginia, som statister.

– Det er et typisk stålverkssamfunn, noe det ikke er voldsom business forbundet med i dagens USA, forteller han.

– Jeg tror mange satte pris på at vi tok det tilbake til en annen tid. I vår lille liksomverden fikk stedet mulighet til å blomstre igjen.