MEDIER

MEDIER: Venil Buggeland Sælebakke (t.v.) og Ylva Greni Gulbrandsen går på medier og kommunikasjon på Elvebakken. (Alle foto: Gorm Kallestad, Scanpix)

Kjøp bilde

Det vanskelige valget

Det er viktig å finne en skole som både motiverer og interesserer.

KREATIVT

KREATIVT: Ylva Greni Gulbrandsen (t.h.) valgte medier og kommunikasjon sammen med Venil Buggeland Sælebakke og Sindre Hansen.

Kjøp bilde
UTFORSKER

UTFORSKER: Sindre Hansen setter pris på å få leke seg på videregående. Her sammen med Ylva Greni Gulbrandsen (t.v.) og Venil Buggeland Sælebakke.

Kjøp bilde

12 valg

Reform 94 (R94) reduserte antall grunnkurs fra 113 til 13. Med Kunnskapsløftet (LK06) fra 2006 ble 13 grunnkurs endret til tolv studieprogram – ni yrkesfaglige og tre studieforberedende.

Studieforberedende studieprogram:

  • Idrettsfag
  • Musikk, dans og drama
  • Studiespesialisering, alternativt med formgivningsfag

Yrkesfaglige studieprogram:

  • Bygg- og anleggsteknikk
  • Design og håndverk
  • Elektrofag
  • Helse- og sosialfag
  • Medier og kommunikasjon (med mulighet for studieforberedende Vg3)
  • Naturbruk (med mulighet for studieforberedende Vg3)
  • Restaurant- og matfag
  • Service og samferdsel
  • Teknikk og industriell produksjon

(Kilde: Utdanningsdirektoratet, Vilbli.no)

Mest pop

Dette er studieprogrammene med flest søkere til vg1 i 2011 (endring fra året før i parentes):

  • Studiespesialisering 26.284 (+1477)
  • Helse- og sosialfag 8578 (+156)
  • Teknikk og industriell produksjon 6930 (-92)
  • Elektrofag 5764 (+76)
  • Medier og kommunikasjon 5250 (-239)

(Kilde: Utdanningsdirektoratet)

F-b.no på Facebook og Twitter



Skolerevyen er neste store post på programmet for Ylva Greni Gulbrandsen, Venil Buggeland Sælebakke og Sindre Hansen (alle 18) ved medier og kommunikasjon på Elvebakken videregående skole. Godt inne i siste året på videregående vet elevene litt mer om hva de vil med livet enn for tre år siden, men kanskje minst like mye om hva de ikke vil.

– Når man skal velge videregående skole, er det lett å bli stresset. Det er det første store, selvstendige valget du skal ta, og du hører på foreldre og rådgivere. Men ingen forteller deg at du bør gjøre det du har lyst til. Det viktigste er nok å komme seg gjennom, og da trenger man noe som interesserer og motiverer, sier Sælebakke.

Fristen nærmer seg

Sammen med Gulbrandsen og Hansen søkte hun seg mot en kreativ og litt annerledes skolehverdag på videregående, i trygg forvissning om at studiekompetansen kunne sikres i løpet av tredje året på den yrkesfaglige linjen.

Den 1. mars er det frist for å søke ordinært inntak til videregående skoler neste skoleår. Før søknaden sendes er det noen ting det er nyttig å ta stilling til, forteller Trude Kvammen Ekker, daglig leder og karriereveileder i Emmali & Ekker.

– Vær bevisst på dine egne interesser, evner og personlighet. Når du vet hva som er dine styrker og hva som motiverer deg, blir det lettere å finne en løype som passer. Trivsel og motivasjon skaper bedre resultater, som også gir et bedre utgangspunkt med tanke på senere studievalg, sier Ekker.

Det er også lurt å snakke med elever på den skolen du vurderer å gå på, mener elevene ved Elvebakken i Oslo.

– En burde oppfordre til å snakke med folk, ikke bare dra på «åpen skole», sier Hansen.

– Da får du også høre mer enn bare rosen. Det gir trygghet rundt valget, fortsetter Gulbrandsen.

Flere i privatskole

I fjor var det rekordmange som ville ta videregående utdannelse, ifølge tall fra Utdanningsdirektoratet. Inkludert alle trinn og linjer søkte omkring 205.000 personer om plass, noe som var cirka 3000 flere enn tre år tidligere. Nærmere 76.000 søkte seg til vg1, første klassetrinn.

Det har det vært en solid vekst også i antall elever som velger private videregående skoler de siste åra. Rundt 10.000 gikk på private skoler skoleåret 2006-07, mens tallet var over 13.500 fire år senere.

– Hvis man ikke kommer inn på den retningen man vil på grunn av for lave karakterer, eller offentlig skole med det aktuelle fagvalget ligger for langt unna hjemstedet, kan man vurdere privat skole. Også hvis man har behov for tettere oppfølging, slik flere av de private videregående skolene tilbyr, sier karriereveileder Ekker.

Det finnes 85 private videregående skoler i Norge med rett på statstilskudd. De private skolene opererer med andre søknadsfrister enn de offentlige.

Realt valg

For realfagshungrige ungdomsskoleelever kan studiespesialisering med mulighet for mange realfag være vel verdt å sette høyt opp på ønskelista, mener Ekker.

– Men det er nok en oppfatning om at en «skal» ta studiespesialisering fordi det gir så mange muligheter, og at en ser på yrkesfag som en slags B-variant, sier hun.

Med mindre en skal inn på realfagtunge studier senere, er likevel yrkesfaglige retninger med allmenn påbygning et godt alternativ, mener Ekker. Påbygning kan også være løsningen dersom det yrkesfaglige valget viste seg å ikke være midt i blinken.

– Da kan en likevel studere det aller meste etterpå. Hvis yrkesfag gjør deg mer motivert, går du kanskje også ut med et bedre vitnemål fra videregående, sier hun.

– Gjennom videregående får du tenkt litt. Jeg vet at jeg ikke vil drive med mediefag nå, men det gjør ikke noe. En skal ikke være så redd for å velge feil, mener Sælebakke.

Videregående opplæring

I videregående opplæring skilles det mellom yrkesfaglig og studieforberedende opplæring.

Yrkesfaglig opplæring fører fram til et yrke og gir yrkeskompetanse med eller uten fag- eller svennebrev. Med yrkesfaglig opplæring kan du være i yrkeslivet etter tre til fem år. Det er også mulig å bygge på til generell studiekompetanse.

Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap og gir studiekompetanse. Velger du studieforberedende opplæring, kan du ta videre studier etter tre år på videregående.

På høyere utdanningsnivå finnes det studier som har spesielle opptakskrav utover generell studiekompetanse, slik som enkelte helse- og veterinærfag. Slike studier krever at du har valgt spesielle programfag på Vg2 og Vg3 (andre og tredje skoleår), vanligvis matematikk og andre realfag. Enkelte studier har også opptaksprøve, spesielle karakterkrav eller krav til spesielle ferdigheter.

Skolenes rådgivere vil kunne hjelpe til med å velge linjer og fag med tanke på senere studier.

På nettstedet vilbli.no finner du oversikt over det videregående opplæringstilbudet i ditt fylke.

Du søker videregående opplæring via vigo.no.

(Kilde: Vilbli.no)

 

Bli tilhenger av Fredriksstad Blad på Facebook: