SJÅ ÅRS STRID

sju års strid Geir Nielsen og Anne Nielsen Rommen må rive et hus sju år etter at Strömstad kommune ga dem lov til å bygge det. Nå krever de sju millioner kroner i erstatning. foto: kari holmwall (Foto: Kari Holmwall)

Kjøp bilde

Krever sju millioner for å rive hus i Strömstad

Det norske ekteparet Geir og Anne Nielsen Rommen krever nå sju millioner kroner av Strömstad kommune som vil ha revet et hus som kommunen selv ga tillatelse til å bygge.

Annonse
STRIDENS HUS

STRIDENS HUS: Dette huset er stridens kjerne. Må det rives, krever eierne sju millioner kroner av Strömstad kommune. (Foto: Kari Holmwall)

Kjøp bilde
Annonse

Kommunen ga byggetillatelse i 2004, men krever nå sju år senere at det samme huset skal rives.
Konflikten pågår i det vesle tettstedet Kebal utenfor Strömstad med rundt 300 innbyggere.

Nors-svensk konflikt

Under ligger en årelang og latent konflikt som har bygget seg opp mellom fastboende svensker og nordmenn som kjøper opp fritidseiendommer langs svenskekysten.

Nordmenn kjøper nå ni av ti eiendommer til fritidsbruk i Strømstad.

Sjekk hva boligene går for i ditt nabolag.

I svensk tingrett

Tvisten som ekteparet Nielsen Rommen er part i behandles i disse dager først som innledende forhandlingssamtaler i Uddevalla tingrett. Fører ikke samtalene frem, havner den i åpen rett.

Striden omfatter uenighet med både kommunale myndigheter og en nabo.

Se når det omsettes flest boliger.

Tillatelse og klage

Stridens kjerne ligger hele 11 år tilbake i tid. I 2001 tillot detaljplanen for det aktuelle området i Kebal at det ble bygget større hus enn det som opprinnelig var tillatt på tomtene.

I 2004 rev ekteparet Nielsen et gammelt hus med mugg- og råteskader som de hadde kjøpt og søkte om å få bygge nytt og større.
Tillatelse fikk de, men en nabo klagde på vedtaket og mente størrelsen skygget for havutsikten fra hans eiendom, og at huset var bygd på mark det ikke var lov å bygge på.

Etter flere klagerunder fikk naboen medhold.
Kommunen lagde deretter en såkalt «frimarksplan». Denne medførte at deler av huset sto på regulert friområde. Risikoen nå var at deler av huset måtte rives. Både naboen og huseierne klaget på vedtaket.

Vi får bare beholde ett soverom og en badstu

80 prosent av huset ulovlig

Plutselig var 80 prosent av huset ulovlig oppført.
– Vi får bare beholde ett soverom og en badstu, sa huseier Geir Nielsen i et intervju med Aftenposten, for å illustrere hvor dumt han synes det er at deler av huset plutselig ikke sto på regulert grunn.

Men så, i 2011, vedtok Strömstad kommune omsider at hele huset må vekk innen tre måneder.
Dette har fått det fortvilte ekteparet til å gå rettens vei for å redde fritidsboligen sin – som de fikk tillatelse av kommunen til å bygge.

Ekteparets advokat, Jonas Holmstedt, sier imidlertid til Strömstads Tidning at det ikke er pengene som er det viktigste for ekteparet Nielsen.
– Aller helst vil de beholde huset og bruke det, men opprettholdes vedtaket om rivning, kreves erstatning, forklarer han.

Facebook-knapp kommer her

– Vi synes det er trist at man må dra det så langt som til et krav om skadeserstatning, sier huseier Geir Nielsen.
Han mener lokalpolitikerne bruker byggesaken deres for å vise handlekraft. Til Aftenposten sier han at paret føler seg som ofre i et politisk spill, fordi det er kommunevalg i Sverige til høsten.

Vår sak blir brukt for å statuere et eksempel

– Vår sak blir brukt for å statuere et eksempel. De vil skremme nordmenn fra å etablere seg i kommunen, sier Nielsen, som er helt sikker på at en svensk familie ikke ville fått lignende behandling.

– Tok sjanse

Sören Eriksson fra Strömstadpartiet, som var leder i miljø- og byggenemnda frem til i sommer, sier til Aftenposten at familien har seg selv å takke.

– Problemet er at de startet å bygge mens byggetillatelsen var klaget inn, de tok en kjempesjanse, sier Eriksson.

Strömstadpartiet har tidligere gått til valg på å stoppe norske utbyggingsprosjekter i Strömstad. Han avviser at nasjonalitet har noe med saken å gjøre:

– Dette har ingenting å gjøre med at de er nordmenn. Plan- og bygningsloven tar ikke hensyn til hvor folk kommer fra, sier Eriksson til Aftenposten.

 

Kommentarer på f-b.no

Her kan du fritt komme med synspunkter og informasjon. Vi krever fullt navn. Da blir det mer interessant for andre å lese det du skriver. Trakassering, trusler, hatske meldinger eller reklame aksepteres ikke på f-b.no. Falske profiler utestenges. Vær saklig og vis respekt når du kommenterer.
Les mer om våre regler og moderering.


Bli tilhenger av Fredriksstad Blad på Facebook: