Vi ønsker åpenhet om avisens rolle i lokalmiljøet

Kommentar

Troverdighet er noe man gjør seg fortjent til. Vi i Fredriksstad Blad ønsker åpenhet om våre roller og forbindelser.
Jeg som ansvarlig redaktør og FB som innflytelsesrik avis i lokalmiljøet må tåle å bli kikket i kortene og være gjenstand for debatt om hvordan vi forvalter vårt ansvar. Vi må bevise vår uavhengighet fra dag til dag.

Temaet er aktualisert etter at Demokraten i forrige uke publiserte et intervju med Morgan Andersen om Piiroja-saken, og senere torsdag i denne uken en artikkel på ledersiden i Demokraten. Her slår Helge Solheim fast at «Ynkelighet er satt i system i FB.»

Morgan Andersen hadde følgende kritiske merknader om vår avis:
«FB som ressurssterk avis har ligget svært lavt i denne saken. Det skyldes etter min mening den sammenblanding FB-redaktør Erling Omvik har hatt i denne saken i og med at kona Kari Næss Omvik har sittet i FFK-styret i 2004 og 2005. Og i hvilken som helst annen seriøs avis ville sportsjournalist Joakim Simensen blitt fratatt all befatning med FFK så lenge hans far Jens Olav Simensen spiller en ikke ubetydelig rolle i Værste som er hovedaksjonær på Stadion. (Jens O. Simensen er ansatt som ansvarlig for kommunikasjon og samfunnskontakt. Han har vært engasjert i Værste de siste fem årene på prosjektbasis.)»

Det er helt korrekt som Morgan Andersen påpeker. Min kone satt flere år i FFK-styret og avsluttet sitt engasjement da nytt stadion ble åpnet.
Vi var begge engasjerte i klubben fra den tiden våre sønner var aktive der. Kari tok først del i styrearbeid i ungdomsavdelingen, senere ble det styrearbeid med ansvar for kiosksalg.

Jeg var ivrig og stolt pappa som bidro rundt ungdomslag, uten valgte verv. En tid var jeg ansvarlig for ballguttene på stadion.
Slik jeg oppfatter kritikken fra Solheim og Andersen, så er det nettopp det faktum at min kone satt i styret som fratar meg troverdighet som ansvarlig redaktør i forhold til vår dekning av FFK. Både da og nå.

Derfor vil det kanskje også være vanskelig å bli trodd når jeg sier at hun aldri delte konfidensiell informasjon og heller aldri viste meg sakspapirer.
Vi hadde et gjennomtenkt forhold til dette, ikke minst fordi vi hadde respekt for hverandres roller og opplevde selv å ha integritet.

Det skal ikke stikkes under en stol at FFKs sportslige prestasjoner vekker sterke følelser hos undertegnede. Jeg kler meg gjerne i rødt og hvitt på kamper også.
Det betyr ikke at jeg som redaktør, eller andre av oss, ønsker å legge lokk på ubehagelige nyheter i FFK. Vi bruker store ressurser på å dekke gjøren og laden i styrerom og på fotballarenaer. Vi har også gang på gang bevist at vi er i stand til å være svært kritiske til byens fotballstolthet. Gjerne på tvers av eierinteresser og publikums ønsker om sportslig ro og harmoni.

Det skal ikke stikkes under en stol at FFKs sportslige prestasjoner vekker sterke følelser hos undertegnede. Jeg kler meg gjerne i rødt og hvitt på kamper også.

En av journalistene som bruker mye av sin arbeidstid på FFK er Joakim Simensen. Kritikken mot Joakim og hans far Jens Olav Simensen rammer akkurat på samme måte som meg og min kone. Bare det faktum at de er i nær familie skal være diskvalifiserende og bidra til svekket troverdighet.

Jeg har snakket med dem begge om rollene de har i Fredrikstad-samfunnet. De er begge svært bevisste på at privatliv og profesjonelle oppgaver må holdes fra hverandre.
Det er også mitt bestemte inntrykk at begge holder seg svært langt unna alt som kan minne om gjensidig påvirkning.
Joakim har min fulle tillit, som en hardtarbeidende og ærlig yrkesutøver.

La det også være nevnt: FBs nyansatte nyhetsredaktør René Svendsen er svigersønn til Robert Nilsson, tidligere FFK-spiller og mangeårig ansatt i klubben. René har også min tillit til å utføre oppgavene med å lede redaksjonen i arbeid rundt FFK.

FB bruker mye tid på å drøfte etiske dilemmaer rundt FFK-dekning i sin alminnelighet og Piiroja-saken spesielt. Mange medier er på arenaen, og det er også lett å bli tatt av «blodtåka» der vi ikke i stor nok grad tar menneskelige hensyn. Vi må dekke saken fra alle sider, og vi må være åpne for alle muligheter om hvordan denne saken ender.
Innimellom blir vi slått på nyheter av både Demokraten og riksmedier som også ligger tett på. .

Da Demokraten brakte intervjuet med Morgan Andersen i forrige uke, reagerte jeg sterkt på at avisen ikke lot meg få kommentere kritikken mot FB. Det er nedfelt i pressens etiske regelverk at den eller de som utsettes for angrep, snarest mulig skal ha adgang til samtidig imøtegåelse av faktiske opplysninger.
Etter to henvendelser til ansvarlig redaktør om at Demokraten også burde intervjue meg, fikk jeg bare beskjed om å skrive et motinnlegg.

Selv om jeg i min rolle må tåle mer enn de fleste, synes jeg dette var et kraftig brudd på god presseskikk. Derfor har jeg gjort noe jeg aldri har gjort før i min 40-årige pressekarrière, nemlig å sende en klage til Pressens Faglige Utvalg.
Jeg synes det er på sin plass å få en ekstern vurdering i denne saken.

Helge Solheim følger opp med en barsk kronikk i onsdagens Demokraten. Her gjentar han en del av sin tidligere kritikk mot meg som redaktør og mot avisens dekning i Piiroja-saken.

FB har mer latt tvilen komme siktede til gode enn konkurrenten. Vi mener å ha god begrunnelse for det.

Demokraten og FB har valgt å vurdere Frode Kværnengs håndtering i etterkant av politiavhøret på ulik måte. FB har mer latt tvilen komme siktede til gode enn konkurrenten. Vi mener å ha god begrunnelse for det.

Jeg er vant med kraftig ordbruk fra Helge Solheim, men argumentene blir ikke riktigere om de ropes høyt og brutalt.
For ordens skyld: Solheims kommentar i torsdagens avis er ikke en del av min klage til PFU. I kommentarsjangeren må det utvises stor takhøyde.

Flere norske lokalaviser, blant annet Oppland Arbeiderblad, avlegger hvert år et såkalt publisistisk regnskap, som presenteres bredt i spaltene.
Det er et godt grep for å oppsummere hvilken rolle avisen spiller i lokalmiljøet, ikke minst med bakgrunn i spørreskjemaer til leserne.
Fredriksstad Blad ønsker å se nærmere på dette – som et bidrag til større åpenhet. Vi er også åpne til enhver tid å diskutere vår etikk og hvordan vi håndterer spørsmål om habilitet og inhabilitet.

Demokratens leder har også nådd fagbladet Journalisten: "Ber konkurrentens redaktør kysse seg bak".