Tenker nytt og stort

På den andre storgården i bygda, Næs herregård, gjør Svend Fosdahl det stikk motsatte. Han har bestemt seg for å avvikle alt som har med ku og melkeproduksjon å gjøre.
Men begge de to gårdbrukerne har tuftet sine beslutninger på samme erkjennelse om at det er nødvendig å investere tungt for å henge med. Alternativet er å gi opp ku og melk.
Fosdahl fant valget rimelig enkelt.
– Jeg blir 59 år, og dermed er det ikke så voldsomt lenge igjen til pensjonsalderen. Neste generasjon tar mastergrad i mikroelektronikk. Ku og melkeproduksjon er nok ikke det mest naturlige de nærmeste årene, sier Fosdahl.
– På toppen av det hele har jeg problemer med å gå i fjøset, fordi jeg er blitt allergisk, legger Fosdahl til.

Stål og betong

På den andre herregården står Gustav Thorsø Mohr og tripper. Det nye fjøset er halvferdig med betong og stålbuer i taket. Men han venter fortsatt på snekkerne.
– Jeg ble lovet at snekkerne skulle komme for to uker siden. Men jeg har fortsatt ikke sett noen snekkere, sukker han.

Redusert bemanning

På tross av at det blir vesentlig flere dyr i det nye fjøset, blir det langt mindre bemanningskrevende.
– For meg er det viktig å bli ferdig før jul. Da slutter nemlig fjøsmesteren. Nå skal jeg stort sett basere meg på å drive alt selv, sier Gustav Thorsø Mohr.
Han er i akkurat samme båt som mange andre gårdbrukere.
– Jeg måtte bestemme meg for enten å slutte med ku eller å investere i nytt fjøs. Det gamle fjøset er nedslitt, og jeg har fått drive på dispensasjon ut året, sier Mohr.

Stor investeringsvilje

Det er på gang tre nye storfjøs innenfor Fredrikstad kommunes grenser, alle bygget i stål og betong. Fjøsene fremstår som ganske like å se på.
– Det skyldes at alle dimensjonerer bygget for det maksimale av det en melkerobot kan klare å betjene, sier Mohr.
Roboten gjør at bonden heretter skal kunne sove lenger på søndag morgen eller spise julemiddagen midt i melketiden.

750 tonn melk

Han forklarer at investeringen i nytt fjøs blir på åtte millioner kroner.
– I tillegg leaser vi melkeroboten. Vi tenker mer og mer som i en hvilken som helst bedrift. Forskjellen er bare at i andre bedrifter kan produksjonen økes, mens vi er underlagt et kvotetak på 750 tonn i det nye fjøset, sier Gustav Thorsø Mohr.
Også dette fjøset bygges etter samdriftsmodellen hvor Thorsø Herregård har en stor andel og Næs en liten andel. Fjøset blir trolig den nest største melkeprodusenten i Østfold.

Bygger uten vegger

I det nye fjøset blir det plass til 90 melkekuer og 120 kviger. Virksomheten med oppfôring av oksekalver skal avvikles.
Mohr forklarer at fjøset bygges etter nye og moderne prinsipper uten tette vegger.
– Det blir gardiner i veggen som skal sikre et godt miljø for kua. På godværsdagene åpnes gardinene. Problemet er ikke kulde, men kua misliker fuktighet, forklarer gårdbrukeren.
Han gleder seg over at det igjen er optimisme og investeringsvilje i landbruket.
– Skal du jobbe med landbruk, er melk det sikreste du kan satse på. Norge vil trolig fortsatt ha en nasjonal landbrukspolitikk, og EU-debatten kommer nok ikke opp igjen på en stund, sier han.