På flukt i Veumskogen

Anledningen er Røde Kors Ungdoms rollespill "På flukt".
– De skal få slite litt, smiler spilleder Eivind Haugrønning.

Grensevakter

Førti millioner mennesker er på flukt i verden, og i rollespillet skal ungdommene komme seg fra Somalia til Norge.
– De blir delt inn i familier og får en helt ny identitet, forklarer Haugrønning.
Sammen med elleve frivillige instruktører, også de fra Røde Kors Ungdom, arrangerer han rollespillet for Fredrikstad-ungdommer. Instruktørene kommer fra hele landet, og har deltatt på instruktørkurs i regi av Røde Kors.
De opptrer blant annet som grensevakter og byråkrater i spillet, mens deltagerne er somaliske flyktninger.

Dobbelt så stort

Før spillet starter er spilldeltagerne samlet i auditoriet på Frederik II vgs. avdeling Christianslund. De blir informert om hvilke regler som gjelder under spillet, og også om Somalia som land.
Somalia ligger øst i Afrika, og er omtrent dobbelt så stort som Norge med sine 638 tusen kvadratkilometer. Landet har seks millioner innbyggere.

Familien Ahmed

Så har sannhetens øyeblikk kommet. Haugrønning har informert de kommende "flyktningene" om hvor viktig det er at de passer på pass, penger og andre papirer de får, og de nye identitetene deles ut.
– Vi heter familien Ahmed! roper en tenåringsgutt lattermild, og forbereder seg på å leve livet til en somalisk flyktning i et helt døgn.

Landsbybygging

Det første flyktningene skal gjøre er å bygge en landsby.
– Vi lar dem være der såpass lenge at de tror de er trygge, forklarer Haugrønning.
– Men som ved alt annet i dette spillet er det en tvist, og de blir fort jaget ut på en flukt inn i skogen, forklarer han.
Deretter skal deltagerne tilbake til skolen for å be om utreisetillatelse og visum til Norge.
– Den siste flukten kommer midt på natten, forteller spillederen.
For at spillet skal bli mest mulig troverdig, må flyktningene legge fra seg klokker og mobiltelefoner.
Når klokken slår tolv på søndag har alle flyktningene klart å komme seg over grensen til Norge.

Ekte bilder

– Da vil nok de fleste mene at de har vært gjennom det verste i hele verden, og synes veldig synd på seg selv, smiler Haugrønning.
– Så viser vi dem noen bilder, og forteller hvordan det egentlig er å være flyktning. Plutselig har de ikke hatt det så fælt likevel, sier han.
– Det ligger reelle historier bak bildene vi viser, og det gir inntrykk, forteller Eivind Haugrønning.