Nicko samler inn julegodt og leker til tidligere venner på omplasseringshjem

Nicko, som er en blanding av Saluki og Pointer, har ikke ikke fått en god start på livet. Helt til han ble tatt hånd om av FOD-gården i Enebakk. (Foreningen for omplassering av dyr). Nå vil matmor og den tidligere beboeren gjøre julen litt ekstra hyggelig for hans firebente tidligere samboere.

- Vunnet hjertet vårt

Siv Østerback-Hansen hentet hjem Nicko til Greåker for to år siden. Da var han nervøs og redd. Nå er han trygg og glad. Før han kom til den dyrekjære familien på Greåker, hadde han hatt tre hjem tidligere.

- Han har vunnet hjerte vårt, forteller Østerback-Hansen. Forrige uke bestemte hun seg for å samle inn godteri og leker til Nickos tidligere "venner" på FOD-gården. Hun startet en gruppe på Facebook som heter Nickos juleinnsamling. Responsen lot ikke vente på seg.

Hun forteller at hun og Nicko hadde planer om å fylle en julesekk med diverse leker og godteri. Det regnet hun med at ville ta månedene frem til jul å få gjennomført. Torsdag kveld var sekken full og folk ringer på døren non stop.

- Jeg tenkte at får jeg fylt den opp innen jul, skal jeg være glad. Men det har tatt helt av, sier hun lattermildt.

Arbeidet som gjøres på FOD-gården betyr mye for matmor og hun synes det er viktig å gi en hjelpende hånd til så gode organisasjoner.

- De tar i mot hunder folk ikke vil ha, hunder som ikke blir hentet hos Falken og hunder som må omplasseres. Hovedsakelig er det snakk om store og mellomstore hannhunder. Det er ikke hundene det alltid er noe feil med, understreker hun.

- Dette hadde jeg aldri trodd

FOD-gården drives på frivillig basis og like før jul skal de få besøk av Nicko og Siv.

- Selvsagt må Nicko være med også, sier hun bestemt.

Etter at juleinnsamlingen ble startet, har det også kommet en rekke spørsmål om kontonummer.

- Jeg har bare opplyst kontonummeret til FOD-gården, så kan pengene gå dit direkte.

Etter en runde i distriktets dyrebutikker, er de ikke møtt med et eneste nei.

- Jeg trodde aldri vi skulle få inn så mye. Jeg begynte nesten å gråte når de sa i Europris i Dikeveien at jeg bare kunne ta det jeg trengte, avslutter hun.