- I KORTENE? – Det er trist om kommunen bestemmer seg for å øke leieprisene, men samtidig er det kanskje noe vi bare må regne med, sier havnesjef i Selbak båthavn, Tom Karlsen. ALLE FOTO: TROND THORVALDSEN
Kjøp bildeMarinapriser for båtforeningene?
Båteiere som har plass på kommunal grunn betaler i dag en brøkdel av markedspris. Nå vil Venstre øke leien.
LITE ØNSKELIG Jeg har ikke mulighet til å ha båt dersom leieprisene blir liggende opp til det marinaene tar, sier Hans Berger, som har snekka si liggende i Nabbetorp båthavn. Her sammen med sønnen Karl Henrik Berger (til høyre).
Kjøp bilde
UAKTUELT Dette jeg liker dårlig. Jeg er ikke villig til å betale mange tusen ekstra i året for båtplass, sier Steinar Pettersen.
Kjøp bildeF-b.no på Facebook og Twitter
– Jeg har ikke råd til å ha båt dersom leien skrus opp til "marinapris". Da snakker vi jo om mange tusen til per år, sier Hans Berger som har hatt tresnekka si liggende i Nabbetorp båthavn i over 20 år.
– Det er ingen dyr og eksklusiv båt, derfor er det heller ikke aktuelt for meg å betale så veldig mye mer enn de ca. 2000 kronene jeg betaler i året i dag, legger han til.
– Ingen forskjell
I formannskapet i går fikk Ulf Trenum flertall for et forslag om å be rådmannen se på grunnleien, med sikte på å ta markedspris for båtplassene. Det kan bety et kraftig hopp for alle som har plass i båtforeninger som leier kommunal grunn. I stedet for et beskjedent årlig beløp, kan båteierne måtte betale mange tusen for plassen.
Flertallet ble sikret med Frp, Høyre, KrF og Venstres stemmer, og Ingrid Willoch (H) ga Trenum full støtte for forslaget.
Hun ville ha tilsvarende prisnivå på kommunens arealer som for private båtplasser.
– Når vi ser på båtstandarden i båthavnene, er det velstand overalt. Her ser vi ingen forskjell mellom private og kommunale plasser, sa hun.
Ap, SV og Pp stemte imot
Men blant båtfolket blir altså ikke forslaget godt mottatt. Havnesjef i Selbak båthavn, Tom Karlsen, synes det er trist at båteiere må betale for at kommunen ikke har penger.
– Ingen ønsker vel en avgiftsøkning, men om grunnleien går opp, blir jo også plassene dyrere. Det er båteierne som får svi, sier han.
Ifølge Tore Fuglår ved Teknisk Drift i kommunen, betaler båtforeningene i dag én krone per kvadratmeter land- og vannareal de leier av kommunen. Han tror imidlertid det er lite å tjene på dette forslaget.
– Samtlige av båtforeningene har signert lange kontrakter. I tillegg har de aller fleste foreningene en klausul om prisregulering i kontraktene sine. Dette kan jo ikke kommunen bare gå inn å endre, sier han.
LES OGSÅ: Frps drøm om Arisholmen-hjelp knust
Grenser
Den 25 år gamle leiekontrakten Selbak båthavn har med kommunen går, ifølge havnesjefen, ut om et par-tre år. Om den inneholder en avtale om prisregulering, er han usikker på. Båteier Steinar Pettersen håper i alle fall på at den årlige leien på 1200 kroner ikke vil øke.
– Tidligere hadde jeg båten min i Skjeberg båthavn, hvor jeg betalte 6000 i året. Etter hvert fikk jeg plass på Selbak, som er en relativt rimelig havn. Det er jo grenser for hvor mye man kan betale for båtplass, sier han.
Forslaget om å øke leieprisene for båter kom som en konsekvens av at flertallet gikk inn for å selge langt færre eiendommer enn det rådmannen foreslo.
Til slutt endte flertallet opp med å selge disse fire eiendommene:
Traraveien 19 som huser ettervernet, Kirkegaten 20 som har lager for Vinmonopolet, Solheim samfunnshus på Rolvsøy og Torsnesveien 16, hvor Fredrikstad Motell & Camping holder til.
Strandeiendommen Solhaug ved Elingårdskilen står også på listen, men skal kun selges til Miljøverndepartementet eller en annen offentlig instans.
– Kjøper ikke staten eiendommen, forblir Solhaug på kommunens hender, på tilsvarende måte som for Arisholmen, sa Trenum.
Bjørnar Laabak (Frp) så det ikke som noe nederlag at Arisholmen forblir på offentlige hender.
– Tvert imot er det et sunnhetstegn at folk heiser flagg for å redde eiendommer. Dette har vært en sunn øvelse både for oss politikere og for befolkningen, mente Laabak.
Selger på Selbak
Frp, Høyre, Venstre og KrF vil også selge ett eller to av de foreslåtte byggene på Selbak.
Nå skal tre bygg vurderes under ett, det er: Kjølberggaten 4, det vil si "det hvite hus", Kinogaten 7 og "bibliotekbygget" på Selbak.
– Disse lokalene blir dårlig utnyttet i dag. Vi ønsker å få mer virksomhet inn i lokalene, og selge unna bygg som blir overflødige, sa Trenum.
Aps Bjørge Johansen reagerte skarpt:
– Nettoutgiftene for bygningene på Selbak er på 86 000 kroner i året. Da blir det helt feil å selge disse eiendommene, som er så viktige for lokalsamfunnet, mente han.
KrF sa nei
Frp, Høyre og Venstre vil også klargjøre Lisleby samfunnshus for salg. Men her skal det legges inn en klausul om at lag og foreninger som har vært faste leietagere i mer enn to år skal sikres en leierett de neste ti årene. Og leieprisen skal ligge på dagens nivå.
KrFs Per Lebesby stemte imot salg av Lisleby samfunnshus, og fulgte Ap, SV og Pp. I bystyret 18. juni kan det imidlertid bli flertall for å selge samfunnshuset uten KrFs stemmer.
![]()
