- Må bli flinkere til å ansette innvandrerne

På dette området har samfunnet fortsatt en jobb å gjøre, mener han.

- Men det kan jo være at språket i mange tilfeller er den virkelige hindringen. Dermed er det viktig at også innvandrerne selv gjør alt de kan for å lette integreringen, sier Nygård.

Her tilføyer han at også kommunen kan gå foran som et godt eksempel:

- Vi kan sørge for å ta imot flere med innvandrerbakgrunn.

Nøkkelfaktorer
 

- Det er ingen tvil om at språk, bolig og det å komme i jobb er nøkkelfaktorer for at integreringen skal være vellykket. Og betydningen av å komme i jobb kan ikke overvurderes, mener han - og peker på hvor betydningsfullt det er å benytte de verktøy man faktisk har til rådighet:

- Det er viktig at man bruker introduksjonsstøtten og stønadsprogrammene for å få flest mulig inn på enten skole eller i jobb. Dette krever noe av hele samfunnet. Det offentlige kan gjøre sitt, men det kreves også mye av bedrifter og organisasjoner. De må for eksempel i større grad åpne opp for å ta imot folk i praksisplasser.
- Jeg er skeptisk

Arbeid for trygd som en regel, er han imidlertid litt lunken til:

- At de må yte noe for stønaden,  er for såvidt en ordning vil allerede har. Men jeg er skeptisk til det som en generell praksis. Det er klart at man skal stille krav -  for eksempel at man må møte opp til skolering, sier Nygård videre.

- Men det er ikke mulig å sette dette i system. Da må det i så fall gjelde alle - og alle har perioder i livet hvor de har behov for hjelp uten at det kan stilles krav til dem. Dette er en del av velferdsystemet vårt, avslutter Nygård.

Vil ha "sysselsettingspakker" igjen
 

Jeg er overrasket over at staten ikke har hatt flere, større og gode sysselsettingspakker for kommunene, sier SV's Arild Skau.

- Man vet at det innenfor enkelte sektorer i kommunen er mer enn nok oppgaver, og at veldig mange av innvandrerne - spesielt kvinner - kunne tenke seg å jobbe innenfor omsorgsyrkene.

Tidlig på 80- tallet, da man fikk en stor arbeidsledighetsperiode, hadde man tiltakspakker hvor man jobbet på en tarifflønn og hvor staten dekket en del av den. Prosjektene gikk i opp mot ti måneder, men kunne forlenges, sier Skau.

- Å sette igang noe slikt, istedet for "arbeid-for-trygd," burde være noe man kunne se nærmere på. For eksempel via NAV og sysselsettingspolitikken for øvrig, sier SV-politikeren.

Han mener imidlertid at dersom det skal fungere, må det lønnsmessig sett være noe tilnærmet de øvrige forholdene i arbeidslivet.

- Tiltakene som har vært ut mot arbeidslivet, har vært relativt marginale. Jeg er ikke sikker på om folk faktisk har kommet seg lettere ut i arbeid som følge av dem, heller. De har snarere kun fått fornyet tiltakene, og så har man bare fortsatt "tiltakshistorikken," sier Arild Skau.