Takk for det, Sylfest Strutle

n n Man må ikke miste humoren, selv om man ikke har mange måneder igjen å leve. Med et slikt budskap, i det som ble et avskjedsintervju i Dagbladet for ikke så lenge siden, blir det sammenheng mellom liv og lære. Harald Heide-Steen jr. brukte sine mange og rike talenter – og dermed sitt liv – til å gjøre nordmenn litt gladere. Humorens betydning er i senere år, på et vitenskapelig grunnlag, blitt oppvurdert. Det være seg som terapi i medisinsk sammenheng eller som relasjonsbygger og konfliktløser i arbeidslivet; en annen norsk humorist tiltrådte jo på denne bakgrunn et professorat i "flirosofi". Slik sett finnes det en dyp mening i munnhellet om at humor ikke er noe man spøker med, særlig ikke den norske.

n n Talentfulle komikere har en misjon som favner vidt. Vi ville ha vært et fattigere folkeferd uten opplevelser av typen Dynamitt-Harry og Balle Clorin, riksturistsjefer og Spantax-flygere, tannlegepasienter med Volvo Sonett (seks forgassere) og russiske ubåtkapteiner. Når sketsjer på et par minutter står like støtt som felles, nasjonale referansepunkter opptil 40 år senere, må utøverne ha truffet noe i folkesjelen. Og på sitt vis bidratt til å holde denne sjelen i live.

n n Hver ny generasjon komikere må finne tonen i sin tid. Parhestene Wesensteen brakte i så måte inn en betydelig fornyelse sist på 1960-tallet. Når så mange av Heide-Steens elleville sprell, i alle sammenhenger, har vist en slik slitestyrke, ligger en opplagt forklaring i at kvaliteten og talentet gikk utenpå det aller meste. Men kanskje også i at humoren aldri beveget seg over mot det ondskapsfulle?

n n Det tynnes i rekkene i denne komikergenerasjonen. Med Dynamitt-Harry har den siste av aktørene i Olsenbanden forlatt scenen; likeså Trond Kirkvaag og Grethe Kausland det siste halvåret. Og natt til i går en fremragende jazzkunstner, en seriøs skuespiller – men fremfor alt en klovn og en gjøgler, i ordenes opprinnelige og aller beste betydning. En nasjon trenger dyktige klovner og gjøglere, vi kan simpelthen ikke være dem foruten.

n n Så ved forestillingens slutt, og med et lån fra det mangfoldige registeret av revytitler og karakterer, får Sylfest Strutle motta et stillferdig Og takk for det!