Stå fast ved kirkeforliket

* Kirkeminister Rigmor Aasrud (Ap) er ute og sår tvil om videreføringen av stat/kirkereformen etter det noe nedslående kirkevalget. Valgdeltagelsen på 13,7 prosent var lavere enn forventet, og nesten hver tiende stemmeseddel ble forkastet. Nå er det neppe noen uenighet mellom kirkeledere og politikere om at flere må med eller at valgreglene og informasjonen må gjøres mer begripelig for velgere flest. Her ligger det betydelige utfordringer for «kirken selv». Men det blir et langt sprang når en ordning med konkurrerende valglister skyves frem som en løsning, slik flere av Aasruds sentrale partifeller nå gjør.

* Ingen har hittil gått inn for å importere den svenske ordningen med partipolitiske valglister til menighets- og bispedømmerådene, takk og lov kunne man tilføye. Men spørsmålet som foreløpig mangler et gjennomtenkt svar, er hvilke kriterier – eller skillelinjer – de forskjellige listene da skulle settes opp etter, for å gi velgerne bedre muligheter til å påvirke folkekirkens liv og retning. Både homofile ekteskap og lokalkirkelige byggeprosjekter blir for snevert til å konstruere en form for kirkelige partidannelser.

* Resultatet kan bli en kunstig polarisering i de kirkelige rådsorganene. Dagens ordning gir i alle fall kandidatene like gode muligheter til å profilere seg overfor velgerne med hvilke deler av lokal kirkelig virksomhet de vil prioritere. Alfabetiske lister, slik som ved bispedømmerådsvalget, har sin åpenbare svakhet. Alternativet er å la en nominasjonskomité sette opp rekkefølgen. Men dersom det er et demokratiproblem at en slik komité får for stor innflytelse, gjelder jo det samme uansett antall lister.

* Bedre informasjon er ett av nøkkelordene for valgordningen. Lederen for kirkeordningen, prost Trond Bakkevig, har rett i at reformarbeidet ikke kan ha som utgangspunkt at folk ikke kan lese. Eller ikke tar seg bryet med det. Men fremfor alt må Stortingets kirkeforlik fra 2008 ligge fast. Aasruds forgjenger Trond Giske avviste tanken om å prosentfeste valgdeltagelsen før den tverrpolitiske målsettingen om å løsne kirkens bånd til staten gjennomføres. De fortsatt ihuga tilhengerne av statlig kirkestyring i Ap og Sp bør nå huske bønnen om ikke å bli ledet ut i fristelse.