Smutthull og omdømme

n n Skatteavtalen mellom Norge og Frankrike må være blant de mer gåtefulle avkroker i det offentlige regelverket. Selv ikke finansministeren som i sin tid signerte avtalen kan forklare hvorfor norske statspensjonister som bosetter seg i Frankrike, slipper å betale skatt til noen av landene.
Inntil mysteriet måtte bli oppklart, vil det hvile en mistanke om diskré skreddersøm over ordningen; med næring til Carl I. Hagens gamle mantra om den nye overklassen av politikere og byråkrater, som ordner seg på bekostning av folk flest.
En norsk pensjonist på 67 år kan få sin nøkterne pensjon automatisk avkortet med 7.000 kroner hvis hun har tjent 13 kroner mer enn det tillatte.

n n Tidligere statsminister og Ap-leder Gro Harlem Brundtland meddeler nå at hun og ektemannen av flere årsaker vil flytte tilbake til Norge, etter noen skattefrie år i Frankrike. Det lyder som et fornuftig valg, for så vidt gjelder den flytteårsaken som har offentlig interesse. Til VG sier hun for øvrig at hun vil tilbringe mye av tiden på hytta i Onsøy når hun bosetter seg fast i Norge.
Å benytte regelverkets muligheter til å leve som nullskattyter er, selvsagt, ikke lovstridig. Men det kan virke nokså umusikalsk for en som gjennom et langt politisk liv har befattet seg mye med problemstillingen nullskatteytere og fellesskapets tarv. Og som bidro til å felle Jan P. Syse på en skattemessig bagatell.
Helt uproblematisk virker heller ikke doktor Gros bruk av tjenestetilbudet til norsk helsevesen i perioden etter utflyttingen, slik saken fremstilles i Dagbladet. Også her vil nok åpenhet og oppklaring være den beste strategien. Men hva bør ellers være lærdommen av skattesaken?

n n Utilsiktede eller delvis tilsiktede skattehull har det til felles med f.eks. uhemmede opsjoner, at de kan skade brukerens omdømme, hvor juridisk holdbare de enn måtte være.
At den lærdommen også gjelder for forhenværende toppolitikere – og for de ytterst få med høy internasjonal etterspørsels- og markedsverdi – kan ikke overraske. Og det skal tilføyes, at reaksjonene på denne affæren jevnt over har vært sunne, og preget av norsk rettferdighetssans.
Regjeringen har alt startet arbeidet med å tette skattehullet for statspensjonister i Frankrike. Og flytteintervjuene har, hittil, foregått uten det retthaveriet vi husker fra tidligere tider. Utvilsomt fornuftig, det også.