Skytset mot tv-aksjonen

Historieprofessor Terje Tvedt pakker ikke sitt budskap inn i bomull: NRKs årlig tv-aksjon markerer «journalistikkens absolutte sammenbrudd», med en «verden omskapt til kulisse for Den Gode Intensjon». Bindingene mellom statskanalen og de utvalgte bistandsorganisasjonene ville i andre land ha blitt karakterisert som korrupsjon. NRK mangler bistandsfaglige forutsetninger for å velge ut og å føre kontroll med organisasjonene som får del i innsamlingsaksjonen. Aksjonen opprettholder et foreldet, todelt verdensbilde med gode givere og hjelpetrengende mottagere. Osv. Tvedts kritikk står å lese i en artikkel i siste nummer av tidsskriftet Samtiden.

TV-aksjonen har vært et av nasjonens samlingspunkter helt siden 1974. Og kritikken kommer i en tid da det for alvor er blitt stuerent med et kritisk søkelys på norsk bistandspolitikk; både Riksrevisjonen og forskere har bidratt til den offentlige debatten. Her er det mye som ikke virker, og mange utfordringer underveis. Og vel kan det lyde som en forenkling når NRKs programledere nærmest forsikrer at hver innsamlingskrone kommer dit den skal.

Nå later det til at professor Tvedt vil så pass mye med sin Samtiden-artikkel, at både tv-aksjonen og bistandspolitikken forsvinner med badevannet. Men det finnes en kjerne i kritikken som NRK gjør klokt i å møte med et åpent sinn. Det gjelder bl.a. de journalistiske kriteriene for reportasjene som lages forut for aksjonen, og det gjelder en kritisk etterprøving av hvordan midlene ble disponert. Her må man sørge for å ha integritet nok til å fremstå med troverdighet, enten det avdekkes skandaler eller at midlene faktisk gir resultater som forventet.

Med tv-aksjonen går NRK på sett og vis inn i rollen som aktør i bistandsarbeidet. Påvirker dette muligheten til å kritisere andre aktører på området? Også her ligger det en problemstilling som gjør krav på mer enn forsvarsrefleks. Men til barnet og badevannet: En konstruktiv kritikk og en viktig debatt kan ikke forhåndskonkluderes med at tv-aksjonen har utspilt sin rolle. Skjerpet bevissthet på menneskelig og materiell nød og på uløste oppgaver – ute i verden eller her hjemme – og viljen til å løfte i flokk, har en betydelig egenverdi.