Skal vi bygge opp Tuneskipet igjen?

Det var i forrige uke at jeg og en liten gruppe fra Fredriksstad Blad ruslet langs bryggepromenaden på vei til Tønsbergs Blad. For å være helt ærlig: Jeg ante ikke om dette prosjektet, selv om jeg kanskje burde ha visst om det.
Siden har jeg ikke klart å glemme det. Jeg har tenkt på det nesten hver dag.
Grunnen er selvsagt at dette er et svært bra prosjekt. En virkelig god idé. Skipet skal bygges nøyaktig slik det en gang ble bygget. Med samme materialer, med samme verktøy, alt i samme mål.

Del på Facebook

Flere offentlige instanser og private aktører har gått sammen. For bare ved å hjelpe hverandre klarer de å reise de mange millionene som må til. Men de deler også kunnskap og fagkompetanse.
I en by som Tønsberg, med en lang historie og med stolte skipsbyggertradisjoner, akkurat som i Fredrikstad, er signaleffekten og entusiasmen rundt prosjektet enorm.
Plutselig sto jeg der, nesten som midt i en byggeplass. Der folk hugget og skar, tilpasset og justerte. Med helt nøyaktige kopier av klærne våre forfedre gikk med for over tusen år siden – og ikke minst de verktøyene de hadde til rådighet da de bygde vikingeskip. Det var et fascinerende skue!

Jeg er åpenbart ikke alene om å mene det. Mange mennesker samler seg hver dag for å se de vikingkledde fagfolkene jobbe med å bygge opp en tro kopi av Norges mest kjente vikingeskip. Det startet i fjor sommer, men i år begynner skroget å ta form.
Hør bare hva stiftelsen selv skriver på sine hjemmesider:
«Vi er blitt møtt med en velvilje og entusiasme som har overgått våre villeste fantasier. Så enormt har dette vært, at vi av og til lurer på hva det er vi har truffet på. I et forsøk på å definere det vi opplever har vi internt begynt å snakke om ISO-effekten. Ikke i betydningen Internasjonal Standardiserings Organisasjon – men Identitet – Stolthet – Opplevelse.
Vi opplever hver eneste dag besøk av skoleklasser, bedrifter, historielag, pensjonistforeninger og andre som har hørt om det nye skipet og som vil vite mer. Presset på våre båtbyggere er blitt så stort at vi har måttet lage en enkel tausperring rundt selve byggeplassen, slik at våre ansatte kan få jobbe i fred. Frivillige guider tar seg i stedet av omvisningen de fleste av ukas dager.»

Jeg vet at Sarpsborg-ordfører Jan Engsmyr i 2007 lanserte en idé om at Tuneskipet skulle gjenoppbygges i Sarpsborg, i et nytt senter langs E6. Siden har det vært stille rundt prosjektet. Og hvis det skjer så lite som mye kan tyde på, er det kanskje grunn til Fredrikstad å kjenne sin besøkelsestid?
For Tuneskipet ble funnet i dagens Fredrikstad kommune. Det er her det hører til. Det flotte skipet, som ble oppdaget i 1867 på gården Haugen på nordre Rolvsøy, havnet raskt i skyggen av de bedre bevarte skipene Oseberg og Gogstad. Alle ligger i dag utstilte ved Vikingskiphuset på Bygdøy.
Selv har vi i Fredrikstad nesten glemt hvilken skatt som ble funnet her. Vi har ikke løftet en finger for å bruke Tuneskipet for alt det er verd. Det er knapt skiltet til funnstedet.

Del på Facebook

Nå har vi muligheten. Pengene er jeg sikker på finnes. Kunnskapen også. Entusiasmen bør det heller ikke være mangel på. Tradisjonen er der. På Isegran finner vi et levende trebåtbyggermiljø. Så spørs det om både myndigheter og fagfolk tør tenke så stort som man må om man skal ha et nytt Tuneskip stående ferdig, kanskje til 2017 – når det er 150 år siden det ekte skipet ble funnet.
Jeg har tidligere etterlyst en visjon, en idé, som Fredrikstad bør samles om. Jeg har pekt på elven og kanskje en elvemetro som noe som kan binde oss sammen og gjøre oss stolte.
Det mener jeg fortsatt.
Tuneskipet passer godt inn i en slik visjon. Den trekker linjene helt fra distriktets tidligere bosettinger – frem til Roald Amundsen og til i dag. Det har nemlig alltid vært slik: Det er elven og havet som har gitt Fredrikstad vekst. Fra vikingegårdene, til middelalderen, Gamlebyen, til sagbruk og skipsverft.
Det er i perioder hvor vi har vendt ryggen til vannet, at vi har stagnert.
Det er på tide å snu blikket igjen.