Piller du deg i nesen når du kjører bil?

– Å nei, ikke haaaaaan! Fy f** i h**, jeg haaaaaaater ham! Ååhh!!!!

Fredrikstad stadion. Tett av folk på tribunen. Unge og gamle om hverandre. Et innbytte er på gang. En voksen dame på rekken bak meg utbasunerer sin totale utilfredshet med spilleren som gjør seg klar til dyst nede på sidelinjen. Vi sitter fem-seks mødre med barn under skolealder i mindre enn to meters avstand fra damen. Alle ungene kjenner spilleren hun skriker om. Han har vært i bursdagene deres, er en av de morsomste lekeonklene de kjenner.

Små unger spiller også fotball. Mange av dem har tilbrakt mang en time på et eller annet stadion – omgitt av blant andre folk som damen nevnt ovenfor. Jeg hører også om foreldre i barneidrett som høylytt sier at den eller den må av banen fordi han eller hun er for dårlig. Vi snakker om utøvere langt ned i småskolealder. Hvordan opptrer disse barna når de kommer på banen i friminuttet , eller er sammen med fotball- eller håndballaget?

Vi bekymrer oss når ungene kommer hjem med språkbruk vi ikke liker. Vi bekymrer oss for miljøet og anklager gjerne skolen for ikke å gjøre nok. Vi bekymrer oss over at barna er på internett, for der er det så mye fælt. Hvem produserer innholdet på nettet, hvem påvirker sjargongen og omgangsform for øvrig?

«Når de unge serveres søppel, så er det søppel som reproduseres.». Håvard Tjora, kjent som super- læreren fra tv, forfatter og spaltist i Dagbladets Magasinet, skrev dette da han drøftet fenomenet nettmobbing sist helg. Han viser til aggressive nettdebatter hvor anonyme hamrer løs på person fremfor sak i ytringsfrihetens navn – barn og voksne om hverandre.
Innholdet i kommentarfeltet på f-b.no har vært kraftig debattert i mange sammenhenger. Det er ikke mulig å tilfredsstille alle hensyn vi måtte ønske.

Vi kan ønske at folk debatterer anonymt for å snakke helt fritt. Vi kan ønske at alle kommenterer under fullt navn for at folk skal vite hvem de diskuterer med, og dermed gi økt tyngde til utsagnene. Vi kan ønske at flere rett og slett utviser...

...god folkeskikk. Takhøyden er stor når det gjelder meninger i avisens kommentarfelt. Redaktøren omtales som kommunist og fascist. Som en som slipper altfor mye og for mange til, og som én som sensurerer alt. Med andre ord – kryssende interesser det er umulig å imøtekomme.
Ja, nettredaksjonen sletter mange kommentarer. Frustrasjonen kommer til utløp når folk får sine ytringer «sensurert» av disse *** folkene i den **** avisen. Mange innser ikke at det er språket, og ikke meningen, som fjernes. Med en annen innfallsvinkel hadde mangt en slettet kommentar fått stå.

Vi slet i anonymitetens tid også med mye mer drittslenging. Det var fascinerende å se hvordan anonyme kommentatorer raste fra seg bak tastaturet hos oss, mens de på velformulert vis debatterte de samme sakene på sine venners åpne Facebook-sider. Jeg sammenligner det med dem som piller seg i nesen når de kjører bil. De færreste av dem gjør det med venner i baksetet. Jeg understreker «de færreste». Noen gir blaffen uansett. Sånn fungerer det på nett og i idretten også.

I Fredriksstad Blad forsøkte vi overgang til kommentarer via Facebook fordi vi ønsket en annen tone i debatten. Vi antok at fullt navn gjør at mange tenker seg om en gang til. Jo da, vi vet at noen vil legge mye energi i å «lure» systemet. Men målt ut fra dette kriteriet, må omleggingen karakteriseres som en suksess.

Samtidig er det andre hensyn vi ikke klarer å ivareta. Som det at folk kan «blåse ut» anonymt. Enkelte hevder at folk ikke lengertør si sin mening, fordi systemet er slik at de må vise navnet sitt. Men det er da verken systemet eller tastaturet som skriver kommentarer tilbake. Det er folk. Det er du og jeg.

Er du på Facebook, forresten, og venn med barna dine? Hvor mange ganger har du i heftige ordelag harselert og ironisert over andres feil og mangler? Lurer du fortsatt på hvorfor barnet ditt gjør det samme med sine venner og dere må møte til foreldremøte på skolen?