Kan dette virkelig være nødvendig?

Anders Behring Breivik (32) er en av etterkrigshistoriens aller verste massemordere. Først sprengte han regjeringskvartalet hvor åtte mennesker mistet livet. Deretter reiste han til Utøya hvor han systematisk skjøt og drepte 69 forsvarsløse ungdommer. I løpet av noen få timer hadde han altså tatt 77 menneskeliv, og etterlatt seg 90 skadede personer. Uskyldige og forsvarsløse mennesker. Og nå får han omfattende spesialbehandling ved Ila landsfengsel og sikringsanstalt. Det gjør meg opprørt.


Etter det som har kommet frem i media vil massemorderen i fortsettelsen få disponere tre celler på til sammen 21 kvadratmeter. En ordinær celle hvor han sover og gjør sine daglige gjøremål som toalettbesøk etc. En celle hvor han arbeider og en celle hvor han kan trene. Det har aldri tidligere skjedd at en og samme innsatt har fått disponere mer enn en celle.
I tillegg er nå brev- og besøksforbudet opphevet, og han kan «kose» seg med frierbrev og fanpost. Dessuten har han også fått tilgang til å se på tv.

Trenger den hensynsløse 32-åringen en slik spesialbehandling?

Er dette virkelig nødvendig? Trenger den hensynsløse 32-åringen en slik spesialbehandling? Eller for å si det på en annen måte: Har han fortjent den?
Eller er den norske stat i stedet i ferd med å gi Breivik den oppmerksomheten og statusen som han selv ønsker? Hvilket signal gir dette til massemorderens tilhengere, som nå ser at nordmannen blir behandlet med silkehansker i landets største fengsel?
Fortjener en person som har påført en nasjon så mye lidelse og ødeleggelse en slik særbehandling? Eller burde han i stedet blitt behandlet som den hensynsløse og grusomme forbryteren han er?
Jeg bare spør.

Årsaken til særbehandlingen er at myndigheten vil ivareta det som er igjen av Breiviks mentale helse. Som følge av sikkerhetstiltakene rundt hans person blir han skjermet fra andre fanger, slik at han ikke blir utsatt for vold eller drap. Selv blant hardbarkede kriminelle menn finnes det nemlig en viss æreskodeks, og flere av dem har åpent uttalt at massemorderen ikke vil gå noen trygg tilværelse i møte dersom han blir plassert blant anstaltens øvrige innsatte. Og dette argumentet kjøper jeg.

La det også være sagt; jeg er ingen tilhenger av «øye for øye, tann for tannprinsippet»

Det ville være tragisk om han ikke vil være i stand til å stå til rette for de grusomme ugjerningene han har utført i form av en rettssak.
Det er også viktig at leger, psykologer og fagpersonell kan gjennomføre samtaler med ham, slik at vi kanskje kan få svar på hva som har fått et menneske til å utføre så grusomme handlinger.
Dette er spørsmål vi vil ha svar på. La det også være sagt; jeg er ingen tilhenger av «øye for øye, tann for tannprinsippet», men noen særbehandling med gode og fasiliteter utenom det vanlige synes jeg ikke han skal tilgodeses med.


Julen er tilgivelsens tid, men noen gode tanker blir på ingen måte tilgodesett Breivik. I hvert fall ikke fra meg. Hans grusomme handlinger må aldri glemmes. Ingen får glemme den smerten og skaden de pårørende må leve med resten av livet.
I stedet vil jeg sende noen gode tanker og symbolske blomster til pårørende fra terroraksjonen 22. juli. Nå vil sårene og arrene rives opp igjen, for ingen tid er så vanskelig som julehøytiden når sorgen slår inn for fullt. Dere skal vite at dere ikke sørger alene, og jeg er sikker på at det er en samlet nasjon som sørger med dere.

Også i julen.