Hvem lager klærne våre?

* Hvorfor er de store kleskjedene så lite lystne på å fortelle hvor varene deres kommer fra? Flere medier har jaktet på slike opplysninger i det siste, med utgangspunkt i en fersk rapport som viser at tekstilarbeidere fortsatt har svært dårlige lønns- og arbeidsvilkår i mange asiatiske land. Men i de tilfellene hvor kjedene i det hele tatt har besvart henvendelsene, begrunnes hemmeligholdet med konkurransehensyn eller at tiden ikke er moden for åpenhet på dette området(!). Og hvordan sette litt fart i modningsprosessen – på forbrukernes vegne?

* Det burde ikke være likegyldig for noen hvordan butikkene kan operere med sine pangtilbud, de ustanselige «sale»-plakatene og de generelt gunstige prisene. Billige klær er selvsagt til fordel for kundene, et prisnivå som i parentes bemerket også har noe med plassmangelen i skuffer, skap og søppelkasser å gjøre. Hva som kunne tenkes, var et merke på klesplaggene som i tillegg til størrelse og vasketemperatur viser produksjonssted og «godkjent». Som en parallell til den omseggripende klima- og miljømerkingen av alle slags produkter. Større varekunnskap gir forbrukerne bedre grunnlag for å treffe sine valg.

* Nå rapporteres det for øvrig om en positiv utvikling i lavkostlandenes arbeidsliv. For barnearbeid og sultelønn for voksne bidrar ikke til en bærekraftig økonomisk vekst på lengre sikt. Vestlige handelspartnere bør aktivt stimulere til forbedringer, og ikke f.eks. konkurrere om leveranser fra produsenter som fortsatt bremser velstands- veksten. Her har bransjen selv et opplagt ansvar. Internasjonale instanser kan sikkert opp noe, men neppe så mye, realistisk bedømt. Og den enkelte forbruker kan som sagt settes bedre i stand til å bidra.

* Men dette forutsetter åpenhet, som grunnlag også for noe som i alle fall kan trengs, en offentlig debatt om billigimporten fra lavkostland. En av dem som har gått motstrøms i dette spørsmålet, er Stormberg-gründeren Steinar Olsen, som be- tegner hemmelighetskremmeriet som gammeldags – og som kan fortelle at full åpenhet om produksjonssted ikke har medført noen konkurransemessige ulemper for hans bedrift. At merkevarer som Nike, Puma og Adidas følger samme linje, tilsier at konkurranseargument rett og slett ikke holder.