Hva har du under blusen?

n n Den gamle dansefot-låten "Hva har du under blusen, Ruth?" fikk plutselig nytt innhold da Avinor i fjor høst ville teste ut kroppsskannere på norske flyplasser. I stedet for kroppsvisitering på tradisjonelt vis, skulle sikkerhetsfolkene nå kunne sitte bak dataskjermer og sjekke om passasjerene forsøkte å skjule farlige gjenstander under klærne. Men nakenmaskinene, som de ble hetende på folkemunne, kom aldri i bruk. Forsøket på å innføre dem fremstår tvert imot som et eksempel på at det nytter å protestere. Eksempelet hentes frem av Teknologirådet, som i går over- leverte en rapport til Stortinget om en bredt anlagt undersøkelse av folks holdninger til overvåking, personvern og terrorbekjempelse.

Dette såkalte PRISE-prosjektet omfatter seks europeiske land, og konklusjon er klar: Terskelen må heves for nye overvåkingstiltak. Det er en utbredt frykt for misbruk av overvåkingsteknologien, enten fra kriminelle, kommersielle selskaper eller – om enn i noe mindre grad – fra myndighetenes side. Interessant er det også at et flertall anser kampen mot kriminalitet som et viktigere argument for overvåking enn kampen mot terrorisme.

Datatilsynets utrettelige direktør Georg Apenes synes dermed å ha et mer solid flertall i ryggen enn man tidvis kan få inntrykk av. Det er forstrøstningsfullt. For det gis en rekke konkrete eksempler hvor be- hovet for å vise handlekraft må ha vært vesentlig større enn forventet effekt. Og i sum fremtrer den velkjente lignelsen om frosken som gradvis venner seg til en langsomt kokende vannkjele. USA har, i terrorkampens navn, innført noen tiltak som ellers er mest kjent fra forhenværende, østlige regimer - f.eks. full registrering av hvem som låner hvilke bibliotekbøker.

En aktuell problemstilling gjelder EUs lagringsdirektiv, som er på vei inn i norsk lovverk og som åpner for langvarig fullskala oppbevaring av data knyttet til vår telefon- og e-post- og Internettbruk. Her trengs en bred debatt om avveiningen mellom trusselbilde og personvern, en debatt basert på kunnskap og fakta. Utfallet av en slik vurdering skal ikke fore- gripes. Poenget er at hverken et ureflektert nei eller en ubevisst tilvenning duger, i overvåkingsteknologiens tidsalder.