Færre som vil jobbe her
F-b.no på Facebook og Twitter
* Den gamle frykten for at «utlendinger kommer og tar jobbene våre», er parkert for lengst. Et blikk på det norske arbeidsmarkedet er nok til å bli overbevist om at forsterkningene utenfra har vært påkrevd. Ikke minst gjelder det for en del serviceyrker som ikke er førstevalget for folk flest. Bygg- og anleggsbransjen er et annet eksempel på virksomhet hvor det simpelthen ikke er nordmenn nok til å holde aktiviteten i gang, det samme er tilfellet i helsesektoren, og verre skal det bli. Derfor gir det grunn til bekymring at kurven for arbeidsinnvandring har fått en knekk.
* Antallet som kom hit i dette ærendet ble redusert fra nær 20.000 i 2008 til drøyt 13.000 i fjor; statsborgere fra andre nordiske land er ikke med i denne statistikken. Dette skjer i en fase av historien hvor vi får en markant forskyvning i befolkningen fra yrkesaktive til alderspensjonister. Da kan det bli problemer, ikke bare med å få nok folk til alle typer jobber i dag, men med å finansiere fremtidens velferdsordninger, i alle fall om vi ønsker å opprettholde ytelsene på nåværende nivå, advarer rente- og valutastrateg Bjørn Roger Wilhelmsen i First Securities i en kommentar i Aftenposten søndag.
* Finanskrisen fremholdes som en mulig forklaring på nedgangen i arbeidsinnvandring; skjønt, man kunne jo like gjerne har forventet økt tilstrømning til ett av de landene som holdt hjulene mest i gang under krisen. Om vi står overfor en mer varig trend, blir mildt sagt spennende å se. Nå er jo heller ikke økt arbeidsinnvandring noen enkel resept mot våre demografiske og velferdspolitiske utfordringer. Også arbeidsinnvandrere skal på et tidspunkt ha sin andel av alderspensjon og andre velferds- goder.
* Og dersom det ikke er et rimelig forhold mellom velferdsytelser og tiden man faktisk arbeider i Norge, vil jo problemene snarere forsterkes enn avhjelpes. Her kan det nok være behov for noen justeringer. Men helhetsbildet er at vi i overskuelig fremtid trenger flere hender – og skatteytere. Og at en smule nytenkning kan bli nødvendig. Kanskje det endog, i alle fall i en mellomfase, kunne være hensiktsmessig med en kontrollert oppmyking av skilleveggen mellom de to kategoriene arbeidsinnvandrere og grunnløse asylsøkere?
