Et samfunn åpent for alle

n n Rullestolbrukere skal ikke møte uoverstigelige, fysiske hindre på offentlige kontorer, hoteller, arbeidsplassen eller på buss og tog. Målsettingen er vel kjent. Og mye positivt har skjedd på denne fronten i senere år, både når det gjelder konkrete bygningsmessige tiltak og med hele tankegangen som ligger bak. Ideen om at «alle skal med» er på dette området mer enn et slagord for et enkelt parti; det dreier seg om en idé som i økende grad har gjennomsyret samfunnsplanleggingen – som et nødvendig oppgjør med fortidens forsømmelser. Fra årsskiftet trådte den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven i kraft. Den bør bli et viktig hjelpemiddel i arbeidet med å sikre alle grupper i befolkningen et åpent samfunn.

n n Loven gjelder i utgangspunktet for alle samfunnsområder og hviler på et prinsipp om generell tilrettelegging – eller såkalt universell utforming – av all virksomhet som er rettet mot allmennheten. Det tilstøtende prinsippet, som er nedfelt i loven, går i korthet ut på at all diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne er forbudt. Trakassering, forbigåelse av en ellers kvalifisert jobbsøker og manglende rullestolheis blir dermed tre sider av samme sak.

n n At hele dette feltet av antidiskriminering nå er tatt inn i lovverket, kan bare hilses velkommen på vegne av alle dem som fortsatt møter unødige stengsler på sin daglige ferd. Men lover med en så generell, og ideell, målsetting står samtidig i fare for ikke å bli stort mer enn nettopp det. Hvor konkret og effektivt det hele blir, får vi et bedre inntrykk av når regjeringen følger opp med den handlingsplanen som er varslet. Ett viktig punkt i den forbindelse blir, enten man liker det eller ikke, prislapp og kostnadsfordeling for alle fysiske tiltak.

n n Dette gjelder både kravene til nye bygninger, utendørsanlegg, transportmidler, osv. – og ikke minst gjelder det nødvendig oppgradering av det eksisterende. I forlengelsen av dette ligger et annet viktig punkt, om ansvar, straffereaksjoner og klagebehandling når folk mener at den nye loven ikke etterleves. Alle ledd må fungere for at en viktig lov skal innfri forventningene. Da må den videre prosessen styres etter prinsippet om å ta det viktigste først.