«Best før» og like bra etter

* 25 prosent av all mat i dagligvarebutikken ender i søpla, enten den fortsatt var spiselig eller ikke. Og det er vi forbrukere som står for den alt overveiende delen av kastingen. – Vi er vel preget av litt for god råd og litt for dårlig tid, bemerker Ole Jørgen Hanssen ved Østfoldforskning, som sammen med bl.a. SIFO er i gang med et større forskningsprosjekt om svinn i matsektoren, der årets rapport nylig er publisert. Argumentene står vel nærmest i kø for å holde oppgjør med dette utslaget av «kjøp og kast»-kulturen. Sult ute i verden er ett av dem, klimaproblemet et annet. Å produsere den maten vi kaster medfører like store klimagassutslipp som fra 160.000 personbiler, ifølge forskerne.

* Det skader heller ikke å ha disse forholdene med i bakteppet for gårsdagens budsjettlekkasje om 1 prosent økning i matmomsen. Norske matpriser er en sak med flere sider, handelslekkasjen til nabolandene er én av dem. Og noen må bruke en større andel av inntekten sin til mat enn andre; Frp var raskt ute og kalte momsforslaget hjerterått og usosialt. Før språkbruken skjerpes ytterligere, vil det kanskje være hensiktsmessig å kunne vurdere helheten i det statsbudsjettet som fremlegges til uken.

* Det kunne jo tenkes å inneholde noen tiltak for å skjerme utsatte grupper, som f.eks. flerbarnsfamilier. Men dette er en sammensatt gruppe, som også rommer «verstingene» i forskerrapportens kastestatistikk. Uansett, og totalt sett, er det en uholdbar ressurssløsing å la hver fjerde pølsepakke, leverposteiboks, melkekartong, fiskepinneeske, osv. gå til spille. Og det er et misforhold mellom klaging over matpriser og andelen matkasting.

* Datomerkingen av matvarer pekes gjerne ut som en medskyldig, ikke uten grunn. For her har både matvareindustrien og myndighetene noe ugjort når det gjelder informasjon til forbrukerne, og de to instansene kan nok ha noe sprikende interesser i å redusere unødig matkjøp. Men riktig oppbevart er svært mange typer mat akkurat like spiselige etter merkedatoen. Og disse stemplene med dagen, timen og endog minuttet var aldri ment å frita forbrukerne for å bruke sin lukt- og smakssans eller sunne fornuft. Det er faktisk folk flest som har ansvaret for å forbedre neste forskerrapport.