Røkeforbud på dugnadsfadese

Det har igjen kommet til fantepeis og knuffompuff på Instituttet. Anledningen for tumultene var den store høstdugnaden. Vanligvis leies det inn ekstern arbeidskraft til slike lekmannsaktiviteter, men i år skulle det spares inn. Selv Instituttets professorer måtte ofre seg. De fikk heldigvis starte dagen med en røyk. Mange var fornøyde med det.

Professor Dr. Petrus Kurant var derimot ikke fornøyd. Han ville få dugnaden fort unnagjort. Mens røykerne sorgløst pludret og kosedampet, smatt Kurants akademiske legeme demonstrativt kvikt inn i dugnadsbekledningen, bestående av gummistøvler, selebukser og skaut. «Ferdig!» ropte han, klar for innsats. Ingen respons. Han kunne høre dem ute på trappen, le og mimre om den fine danskebåt-turen i helgen. «Fysjom», gneldret Kurant der han rullet en trillebår ut på plenen og begynte å rake løv.

En time senere var omsider alle påkledd og klare for dugnad. «Så flott!» utbrøt en gjennomsvett Dr.Kurant. «Nå kan endelig noen hjelpe meg å rake dette uvesenet av en plen. Her råder jo det reneste gressanarki!» De røykende professorer slentret bort til plenen og tok en rask titt. «Skammelig!» utbrøt Dr. Ulfjum Tenning. «Slik utemmet mark kan ikke bare rakes! Her må videre fremgangsmåte diskuteres over en røyk. Siden det kan karakteriseres som jobbmøte, foreslår jeg en liten kringle og en kaffeslurp attåt. Skal vi sette oss i rosehagen, mine herrer?» Kollegene var enige.

Igjen ble Dr.Kurant stående alene og gnukke en rusten rake mot det fuktige høstgresset. Fra rosehagen steg det en eim av rulletobakk, kringle og kaffe. Det dampet kraftig, men mesteparten av dampen kom fra Kurants hode. «Kommer dere endelig, eller?» Han var fortsatt behersket i tonen, men raket så hardt at løvet virvlet vilt. «Ja, vi kommer nå!» ropte Dr.Tenning tilbake. «Vi må bare en tur på dass først! Du vet, kringle, kaffe og tobakk - man klarer ikke kverke en sånn muldvarp!»

Petrus Kurant hadde nådd beherskelsens klamme grense. Han trampet opp trappene til Instituttet så det skvulpet i gummistøvlene, og spradet rett inn på rektor Oberklaus kontor, uten å banke. «Rektor, de andre er bare slemme, og lar meg gjøre all dugnaden alene!»

«Hva behager, Dr.Kurant? Hva gjør disse dugnadssvikerne isteden da? Facebook, nå igjen?» Så forklarte Kurant hva som hadde skjedd, og at rektor måtte sette en stopper for den evige koserøykingen. Rektor trøstet med snytepapir og en kjeks. «Jeg har en plan!» utbrøt rektor Oberklaus. Sammen spankulerte de fornøyde ut for å informere de andre.

Rektor gikk rett på sak: «Det har kommet meg for øret at dere har det for godt - at dere utnytter frihetens slappe tøyler! Det innføres herved et absolutt trivselsforbud! Dr.Kurant har fått ansvar for Instituttets nye interne overvåkningsavdeling «Staselig». Han får alle midler til rådighet for å overse at ingen koser seg. Et hvert forsøk på å smatte pipe eller kringle vil bli slått hardt ned på! Dette vil bety fremskritt, mine herrer! Tenk hva vi kan oppnå ved å fokusere på arbeid fremfor harmoni! Vi må da alltid bevege oss fremover, aldri bakover!»

Dr. Kurant applauderte begeistret. Dr.Tenning, ville derimot ikke la seg kneble: «Dette tyranniet finner jeg meg ikke i! Leve tobakken!» Han kastet seg rundt og flyktet mot den grå muren som omringer Instituttet. «Achtung! En dissident!» ropte rektor. Staselig-agenten spurtet ivrig etter, men professorenes heia-rop ga Dr.Tenning vinger, og han pilte bortover som en fasan. Dissidenten skulle akkurat til å ta den avgjørende spretten over muren til frihet, da formen dessverre sviktet totalt. Med et håpløst umotivert jump, deiset han i muren, og ble liggende igjen og pese. «Å ja. Dr.Tenning har jo KOLS» kommenterte en i mengden.

Så ble dissidenten tatt hånd om og ført til avhør. Resten av dagen ledet Dr.Kurant dugnadsarbeidet, og kommanderte allsang av «Kællen, jo». Løvet ble raket. Det ble en fin dag.

Dr. Bubensteinhausen

Les også: Lurveleven om underjordisk parkeringshus

Les også: Slaget om sammenslåing

Les også: Dette er instituttet

Les også: Basketak ved skjenkestopp